Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
455 treff

Bokmålsordboka 232 oppslagsord

fem

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fim(m); trolig beslektet med finger

Betydning og bruk

  1. grunntallet 5
    Eksempel
    • klokka er fem på tolv
  2. skolekarakteren 5
    Eksempel
    • få 5 i norsk

Faste uttrykk

  • fem om dagen
    mål om å spise minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker hver dag
    • helseekspertene sier nå at fem om dagen er et minimum
  • gå fem på
    (opphavlig fra et kortspill) la seg lure
    • det er lett å gå fem på hvis en ikke følger med
  • ikke ta fem øre for
    ikke unnse, skamme seg eller vike tilbake for å gjøre;
    ikke ta fem cent for
    • han tar ikke fem øre for å forråde henne
  • ikke være ved sine fulle fem
    fra forstanden; ikke riktig klok
    • han var absolutt ikke ved sine fulle fem
  • ta seg fem minutter
    ta seg en kort pause
    • han tok seg fem minutter fra arbeidet
Artikkelside

storkenebbfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: plantefamilie med blomster som har fem ganske store og fargesterke kronblader;
Geraniaceae
Artikkelside

straight flush

substantiv hankjønn

Uttale

stræit, strait eller strit fløsj

Betydning og bruk

i poker: fem kort etter hverandre i samme farge
Artikkelside

straight 1

substantiv hankjønn

Uttale

stræit, strait eller strit

Opphav

engelsk

Betydning og bruk

  1. i poker: fem kort etter hverandre i verdi
  2. i terningspillet yatzy: det at øynene på terningene er i tallenes rekkefølge
Artikkelside

siter

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, opphavlig fra gresk kithara; samme opprinnelse som gitar

Betydning og bruk

strengeinstrument uten hals og med fem melodistrenger og en rekke akkompagnementstrenger
Artikkelside

fjær 1, fjør 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt fjǫðr

Betydning og bruk

hver av de grenete, lette utvekstene som dekker kroppen på en fugl
Eksempel
  • fugleunger som får fjær;
  • være lett som en fjær

Faste uttrykk

  • en fjær i hatten
    noe en kan rose seg av;
    en liten triumf
  • en fjær som blir til fem høns
    noe lite som blir overdrevet umåtelig
  • lånte fjær
    prestasjoner, ideer eller lignende som andre står bak
Artikkelside

utbrent

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er helt ødelangt av ild;
    Eksempel
    • utbrente ruiner
  2. i overført betydning: tappet for energi og arbeidsevne;
    Eksempel
    • hun var helt utbrent etter intenst kunstnerisk arbeid i fem år
Artikkelside

småsøsken

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

yngre søsken
Eksempel
  • hun har småsøsken på tre og fem år
Artikkelside

tidsbegrensning, tidsbegrensing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

begrensning i tid;
begrensning av hvor lenge noe skal vare;
Eksempel
  • prosjektet har en tidsbegrensning på fem år
Artikkelside

solo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (2

Betydning og bruk

  1. sang eller spill framført av én stemme eller ett instrument
    Eksempel
    • spille improviserte soloer
  2. (del av) musikkstykke for én stemme eller ett instrument
  3. dans som utføres av én person
    Eksempel
    • en ballettforestilling med fem soloer
Artikkelside

Nynorskordboka 223 oppslagsord

fem

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fim(m); truleg samanheng med finger

Tyding og bruk

  1. grunntalet 5
    Døme
    • klokka er fem over ti
  2. skulekarakteren 5
    Døme
    • få 5 i norsk

Faste uttrykk

  • fem om dagen
    mål om å ete minst fem porsjonar frukt, bær og grønsaker kvar dag
    • minst fem om dagen er ein god leveregel
  • gå fem på
    (opphaveleg frå eit kortspel) bli lurt
    • juryen gjekk fem på
  • ikkje ta fem øre for
    ikkje unnsjå, skamme seg eller vike tilbake for;
    ikkje ta fem cent for
    • han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
  • ikkje vere ved sine fulle fem
    ikkje ha sitt fulle vit, ikkje vere riktig klok eller klar
    • ingen ved sine fulle fem ville seie ja
  • ta seg fem minutt
    ta ein kort pause
    • ho tok seg fem minutt med ein kollega
Artikkelside

storkenebbfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: plantefamilie med blomstrar som har fem ganske store og fargesterke kronblad;
Geraniaceae
Artikkelside

straight flush

substantiv hankjønn

Uttale

stræit, strait eller strit fløsj

Tyding og bruk

i poker: fem kort etter kvarandre i same fargen
Artikkelside

straight 1

substantiv hankjønn

Uttale

stræit, strait eller strit

Opphav

engelsk; samanheng med strak

Tyding og bruk

  1. i poker: fem kort etter kvarandre i verdi
  2. i terningspelet yatzy: det at auga på terningane hamnar i talrekkjefylgja
Artikkelside

siter

substantiv hankjønn

Uttale

sitˊter

Opphav

gjennom tysk, frå gresk kithara; same opphav som gitar

Tyding og bruk

strengeinstrument utan hals og med flat botn, fem melodistrenger og ei rad akkompagnementstrenger
Artikkelside

småsysken, småsøsken

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

yngre sysken
Døme
  • han har småsysken på tre og fem år
Artikkelside

tind, tinde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tindr

Tyding og bruk

  1. takk (2 i reiskap
    Døme
    • tindane i ein kam;
    • gaffel med fem tindar
  2. høg og kvass fjelltopp
    Døme
    • tindane i Jotunheimen
  3. i overført tyding: øvste nivå i ei utvikling eller i eit hierarki
    Døme
    • vere på veg mot maktas tindar;
    • nå dei høgaste tindar i karrieren
Artikkelside

solo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (2

Tyding og bruk

  1. song eller spel framført av éi røyst eller eitt instrument
    Døme
    • syngje ein solo;
    • saksofonisten imponerte med strålande soloar
  2. (del av) musikkstykke for éi røyst eller eitt instrument
  3. dans som éin person utfører
    Døme
    • ei ballettframsyning med fem soloar
Artikkelside

seinke

seinka

verb

Opphav

norrønt seinka, av seinn; jamfør sein

Tyding og bruk

  1. forseinke
    Døme
    • ulykka seinkar trafikken;
    • inkompetanse seinka sakshandsaminga
  2. gjere mindre eller langsamare
    Døme
    • de må seinke farten
  3. om klokke: gå for sakte;
    motsett fortne
    Døme
    • klokka seinkar fem minutt i døgnet
Artikkelside

segle, sigle 3

segla, sigla

verb

Opphav

norrønt sigla

Tyding og bruk

  1. kome seg fram eller flytte seg med hjelp av segl og vind;
    frakte eller reise med seglskip eller anna fartøy
    Døme
    • skuta segler godt;
    • skipet seglde forbi;
    • vi seglde utover fjorden;
    • dei segler etter landemerke;
    • segle langs heile kysten;
    • skuta kom seglande inn fjorden
  2. vere regelmessig (i rute) på sjøen
    Døme
    • båten seglde på Sør-Amerika;
    • han seglde i fem år som stuert
  3. drive eller flyte med vind og straum
    Døme
    • stokken segler nedover elva
  4. fare glidande eller svivande gjennom lufta;
    flyte på vengene, sveve (1)
    Døme
    • ørna seglde høgt oppe på himmelen;
    • luftballongen segler over åkrane;
    • ballen kom seglande rett gjennom vindauget
  5. Døme
    • han ramla og seglde heile bakken ned på bakenden;
    • bilen segler ut i grøfta;
    • ølglaset seglde nedover bardisken
  6. gå;
    Døme
    • frua seglde inn døra;
    • kome seglande
  7. Døme
    • segle over ende;
    • han seglde over dørstokken
  8. drive eller røre seg lett og uanstrengt frå ein ting til ein annan
    Døme
    • han seglde gjennom eksamenane;
    • ho segler gjennom livet

Faste uttrykk

  • segle akterut
    ikkje halde følgje med;
    falle eller liggje etter;
    bli akterutsegla (2)
    • laget segler akterut på tabellen;
    • gruppa seglde akterut i lønskampen
  • segle i medvind
    ha medgang
  • segle inn
    tene på fraktinntekter
    • handelsflåten seglde inn store summar
  • segle opp
    ha framgang;
    bli (meir) kjend og populær
    • ho segler opp som ein heit kandidat til leiarvervet
  • segle sin eigen sjø
    overlate til seg sjølv
Artikkelside