Artikkelside

Bokmålsordboka

finger

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en fingerfingerenfingrefingrerfingrene

Opphav

norrønt fingr; trolig beslektet med fem

Betydning og bruk

  1. hver av de fem bevegelige lemmene på hånden
    Eksempel
    • peke med fingeren
  2. del for finger (1) på vott eller vante
    Eksempel
    • strikk fingeren så lang som du vil ha den

Faste uttrykk

  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • få fingrene i
    få tak i
  • få ut fingeren
    komme i gang, ta fatt
  • ha en finger med i spillet
    være med, virke inn
  • ha grønne fingrer
    ha godt lag med planter
  • ha lange fingrer
    være tyvaktig
  • holde fingrene av fatet
    holde seg unna
  • ikke legge fingrene imellom
    ikke være nådig
    • han legger ikke fingrene imellom når han skildrer egne problemer
  • ikke løfte en finger
    være passiv
    • her kan du slappe av og ikke løfte en finger
  • krysse fingrene for
    håpe på hell for
  • kunne på fingrene
    kunne svært godt;
    kunne utenat
  • se gjennom fingrene med
    la passere (ustraffet)
  • sette fingeren på
    framheve (for å kritisere)
    • sette fingeren på det som ikke fungerer
  • stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
    finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det
  • telle på fingrene
    • telle ved hjelp av fingrene
    • veie for og imot
  • vise fingeren
    stikke langfingeren i været (som tegn på forakt eller sinne)