Avansert søk

252 treff

Bokmålsordboka 98 oppslagsord

endring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å endre seg eller bli endret;
Eksempel
  • jeg foreslår noen få endringer

vannskille, vasskille, vass-skille

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør skille (1

Betydning og bruk

  1. høyeste punkt på et høydedrag som vannet renner til hver sin side fra
    Eksempel
    • det blir flom vest for vannskillet
  2. i overført betydning: (tids)punkt der en stor endring skjer;
    Eksempel
    • krigen ble et vannskille i historien

status quo

substantiv ubøyelig

Uttale

staˊtus kvo

Opphav

av latin status quo (ante bellum) ‘den tilstand som (hersket før krigen)'

Betydning og bruk

uforandret stilling eller tilstand
Eksempel
  • målet mitt er bare å opprettholde status quo;
  • det er foreløpig status quo og ingen endring

vendepunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i matematikk: midtpunkt i en S-formet kurve
  2. i overført betydning: (tids)punkt der noe viser en klar endring
    Eksempel
    • komme til et vendepunkt i livet;
    • 1814 er et vendepunkt i norsk historie;
    • romanen har flere overraskende vendepunkter

snunad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snúnaðr ‘vinning’; av snu (2

Betydning og bruk

  1. bevegelse som endrer retningen;
    røre
  2. endring av oppfatning;
    vending, forandring
    Eksempel
    • det ble en snunad i praksisen etter dette

termoplastisitet

substantiv hankjønn

Opphav

av termo- og plastisitet

Betydning og bruk

det at et materiale blir mykt og lar seg forme når det blir varmet opp, og at det stivner igjen uten at det har skjedd en kjemisk endring

rolig

adjektiv

Opphav

av ro (2

Betydning og bruk

  1. som knapt beveger seg;
    Eksempel
    • sjøen var rolig
    • brukt som adverb:
      • sitte rolig
  2. uten støy, hendelser eller endringer som forstyrrer;
    Eksempel
    • en rolig bydel;
    • rolige omgivelser;
    • ha en rolig natt
  3. uten bekymring;
    Eksempel
    • du kan være helt rolig
  4. Eksempel
    • en rolig og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale rolig og høflig;
      • ta meldingen helt rolig
  5. uten avbrudd og uten merkbar endring i fart eller intensitet;
    Eksempel
    • leve et rolig og stille liv;
    • landskapets rolige linjer;
    • rolige farger;
    • det var noen rolige år
    • brukt som adverb:
      • elva rant rolig forbi

språkendring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

endring i språket eller språkbruken
Eksempel
  • segmentering er en type språkendring;
  • språkkontakt kan føre til språkendring

skifte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skipti; av skifte (2

Betydning og bruk

  1. det å bytte om, endre på eller avløse;
    Eksempel
    • skifte i toppledelsen
  2. oppgjør, deling av bo (2, 1) eller annet sameie;
    jamfør jordskifte
    Eksempel
    • holde skifte i et bo
  3. jordstykke på en gård der en i en viss omløpstid dyrker forskjellige vekster
  4. om eldre forhold: skysstasjon

Faste uttrykk

  • grønt skifte
    gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning
    • få næringslivet til å delta i det grønne skiftet;
    • et grønt skifte vil kreve store mengder fornybar energi
  • takke for skiftet
    takke for samværet under måltidet

seksualitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. seksuell identitet, følelsesliv og atferd hos en person
    Eksempel
    • normer for seksualitet;
    • kjønnsroller og seksualitet er i endring
  2. seksuell aktivitet;
    Eksempel
    • seksualiteten er en viktig del av livet

Nynorskordboka 154 oppslagsord

endring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å endre seg eller bli endra;
Døme
  • endring av grensa;
  • gjere endringar i noko

kraft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; òg innverknad frå tysk

Tyding og bruk

  1. drag eller press på masse (1, 2);
    påverknad som er årsak til endring
    Døme
    • magnetiske krefter
  2. Døme
    • elektrisk kraft
  3. Døme
    • samle krefter;
    • i si fulle kraft
  4. helse (1, 1), det å vere frisk
  5. i overført tyding: drivande, tiltøk, leiande person
    Døme
    • ei lokal kraft i kulturlivet;
    • leiande krefter
  6. Døme
    • sleppe til yngre krefter
  7. (løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
    Døme
    • sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
  8. overnaturleg evne, styrke
    Døme
    • ei hemmeleg kraft;
    • fylt av Guds kraft
  9. i lovmål: rettsverknad
    Døme
    • lov med tilbakeverkande kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    1. på grunn av;
      takk vere
      • i kraft av kvalitet og kompetanse
    2. med heimel i
      • i kraft av lova
  • kome til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
    • ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
  • setje i kraft
    setje i verk
  • setje ut av kraft
    oppheve
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft

vasskilje, vass-skilje

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. høgaste punkt på eit høgdedrag som vatnet renn til kvar si side frå;
    Døme
    • det blir flaum vest for vasskiljet
  2. i overført tyding: (tids)punkt der ei stor endring skjer;
    Døme
    • krigen vart eit vasskilje i historia

vandel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘endring’

Tyding og bruk

Døme
  • ha plettfri vandel

Faste uttrykk

  • handel og vandel
    dagleg virke

synberr

adjektiv

Opphav

av berr

Tyding og bruk

Døme
  • ei synberr endring
  • brukt som adverb:
    • han var synbert rusa

postmodernisme

substantiv hankjønn

Opphav

av post- og modernisme

Tyding og bruk

retning i kunst, litteratur, arkitektur og musikk prega av mindre tiltru til sikker kunnskap og ein tendens til å sjå røynda som relativ, usikker og i endring

vending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere ei vending mot veggen;
    • finte ut nokon med ei kjapp vending
  2. Døme
    • gå fleire vendingar etter vatn;
    • ta lasset i to vendingar
  3. endra retning eller utvikling;
    Døme
    • saka tok ei ny vending;
    • det hende ei dramatisk vending i kampen
  4. måte å seie noko på
    Døme
    • kunne mange gamle ord og vendingar;
    • uttale seg i positive vendingar
  5. sak, oppgåve, gjeremål
    Døme
    • det blir mi vending

Faste uttrykk

  • ei ståande vending
  • i vendinga
    i tankegangen eller måten å gjere noko på
    • vere snøgg i vendinga;
    • i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga

vendepunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i matematikk: midtpunkt i ei S-forma kurve
  2. i overført tyding: (tids)punkt der noko viser ei klar endring
    Døme
    • eit vendepunkt i livet;
    • 1814 er eit vendepunkt i norsk historie;
    • romanen har fleire overraskande vendepunkt

snunad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snúnaðr ‘vinning’; av snu (2

Tyding og bruk

  1. rørsle som endrar retninga;
    røre
  2. endring av oppfatning;
    omskifte, vending
    Døme
    • det vart ein snunad i synet på dialektane

roleg

adjektiv

Opphav

norrønt róligr; av ro (2

Tyding og bruk

  1. som knapt rører seg;
    Døme
    • sjøen var roleg
    • brukt som adverb:
      • sitje roleg
  2. utan støy, endringar eller hendingar som forstyrrar;
    Døme
    • ein roleg stad;
    • rolege omgjevnader;
    • få ei roleg natt
  3. utan bekymring;
    Døme
    • du kan vere heilt roleg
  4. Døme
    • ein roleg og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale roleg og høfleg;
      • ta meldinga heilt roleg
  5. utan avbrot og utan merkande endring i fart eller intensitet;
    Døme
    • det var nokre rolege år;
    • leve eit roleg liv;
    • rolege linjer i landskapet;
    • rolege fargar
    • brukt som adverb:
      • elva rann roleg forbi