Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

dyreliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • området har et rikt dyreliv
  2. levemåte hos dyr
    Eksempel
    • dyreliv har egenverdi og rettsvern;
    • løvene lever et normalt dyreliv i reservatet

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Betydning og bruk

  1. landskap som ikke er skapt av mennesker, som har et plante- og dyreliv, og som kan beskrives med hensyn til topografi, klima og lignende;
    i motsetning til byer, parker, gårder og lignende
    Eksempel
    • ren og uberørt natur;
    • Norges natur;
    • komme seg ut i naturen;
    • ta vare på naturen
  2. den sanselige eller materielle verden som helhet, den ytre virkelighet;
    i motsetning til den åndelige eller indre verden
    Eksempel
    • naturens lover
  3. noe opprinnelig, ubearbeidet, lite utviklet av mennesker;
    motsatt kultur
    Eksempel
    • tilbake til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødt eller opprinnelig knippe egenskaper ved en gruppe, en person, en ting eller et fenomen;
    vesen, egenart, drift (3);
    Eksempel
    • menneskets natur
  5. karakteristisk måte å være på hos et levende vesen, ofte med individuelle forskjeller i en gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Eksempel
    • være engstelig av natur

Faste uttrykk

  • ligge i sakens natur
    være gitt av naturlige forhold
    • det ligger i sakens natur at frivillig arbeid ikke er noe vi kan pålegge folk
  • tre av på naturens vegne
    trekke seg tilbake for å gå på do

ørken

substantiv hankjønn

Opphav

av øde (2

Betydning og bruk

  1. større område med lite nedbør og svært avgrenset vegetasjon og dyreliv
    Eksempel
    • den libyske ørkenen er preget av sanddyner og sletter;
    • polare områder kalles kalde ørkener
  2. i overført betydning: uttørket område
    Eksempel
    • munnen var en ørken
  3. i overført betydning: tom, innholdsløs del av tilværelsen
    Eksempel
    • en åndelig ørken

fjellfauna

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dyreliv i fjellet;
jamfør fauna

dyreverden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. brukt i bestemt form entall som fellesbetegnelse for alle dyr (1, 1);
    Eksempel
    • i dyreverdenen er det de sterkeste som overlever
  2. dyreliv i et bestemt område eller en bestemt periode;
    Eksempel
    • beskytte truede arter i den australske dyreverdenen

naturbruk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

utdanningsprogram på videregående skole som gir innblikk i bevaring og bruk av naturressurser knyttet til både planteliv og dyreliv

jungel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra hindi; av sanskrit ‘villmark’

Betydning og bruk

  1. tropisk skog med tett underskog og rikt dyreliv
  2. i overført betydning: uoversiktlig situasjon eller fenomen
    Eksempel
    • en jungel av lover og regler

mangeartet, mangearta

adjektiv

Betydning og bruk

allsidig, mangfoldig
Eksempel
  • et mangeartet dyreliv

havfauna

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dyreliv i havet;
jamfør fauna

fauna

substantiv hankjønn

Opphav

av latin Fauna, gudinne for dyreverdenen

Betydning og bruk

dyreliv i en viss periode eller i et visst strøk
Eksempel
  • Norges fauna

Nynorskordboka 11 oppslagsord

dyreliv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • området har eit rikt dyreliv
  2. levemåte hos dyr
    Døme
    • dyreliv har eigenverdi og rettsvern;
    • løvene lever eit normalt dyreliv i reservatet

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Tyding og bruk

  1. landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
    til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
    Døme
    • rein og urørt natur;
    • kome seg ut i naturen;
    • vern om naturen;
    • oppleve den storslåtte naturen
  2. den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
    til skilnad frå den åndelege eller indre verda
    Døme
    • lovene i naturen
  3. noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
    Døme
    • attende til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
    vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
    Døme
    • høna er frå naturen si side aktiv
  5. karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Døme
    • av natur er eg rastlaus

Faste uttrykk

  • liggje i sakas natur
    vere gjeve av naturlege tilhøve
    • det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
  • tre av på naturens vegner
    trekkje seg vekk for å gå på do

ørken

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk og bokmål; av aud

Tyding og bruk

  1. større område med lite nedbør og som har særs avgrensa vegetasjon og dyreliv
    Døme
    • Sahara er den største og varmaste ørkenen i verda;
    • polare område blir kalla kalde ørkenar
  2. i overført tyding: uttørka område
    Døme
    • halsen var ein ørken
  3. i overført tyding: tom, innhaldslaus del av tilværet
    Døme
    • ein åndeleg ørken

mangearta, mangarta

adjektiv

Tyding og bruk

allsidig, mangfaldig
Døme
  • eit mangearta dyreliv

naturbruk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utdanningsprogram på vidaregåande skule som gjev innblikk i bevaring og bruk av naturressursar både knytt til planteliv og dyreliv

jungel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå hindi; av sanskrit ‘villmark’

Tyding og bruk

  1. tropisk skog med tett underskog og rikt dyreliv
  2. overført tyding: uoversiktleg situasjon eller fenomen
    Døme
    • ein jungel av lover og reglar

zoologi

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -logi

Tyding og bruk

  1. grein av biologien som gjeld dyr og dyreliv
  2. lærebok i zoologi (1)

dyreverd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. brukt i bunden form eintal som samnemning for alle dyr (1, 1);
    Døme
    • i dyreverda er det dei sterkaste som overlever
  2. dyreliv i eit bestemt område eller ein bestemd periode;
    Døme
    • verne truga arter i den australske dyreverda

fauna

substantiv hankjønn

Opphav

av latin Fauna, gudinne for dyreverda

Tyding og bruk

dyreliv i ei viss tid eller eit visst strøk
Døme
  • faunaen i Noreg;
  • rik fauna

havfauna

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dyreliv i havet;
jamfør fauna