Avansert søk

1468 treff

Bokmålsordboka 666 oppslagsord

dette 2

verb

Opphav

norrønt detta

Betydning og bruk

  1. falle;
    ramle
    Eksempel
    • dette på baken;
    • dette over ende
  2. komme brått eller planløst
    Eksempel
    • dette borti en butikk;
    • ordene datt ut av henne

Faste uttrykk

  • dette av lasset
    ikke greie å holde følge;
    bli etter
  • dette fra hverandre
    falle fra hverandre;
    gå sund
    • kjøttet datt fra hverandre på gaffelen

dette 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þetta; opprinnelig av det (2

Betydning og bruk

nøytrum av denne;
Eksempel
  • hva er dette?
  • dette kan vi ikke være bekjent av;
  • dette må du forklare nærmere;
  • les dette!
  • vi som bor i dette landet;
  • dette er bare begynnelsen;
  • klubben kan dette med å arrangere hopprenner svært flink til

Faste uttrykk

  • dette eller hint
    enten dette eller noe annet;
    jamfør denne eller hin
    • får de spørsmål om dette eller hint, blir de vage
  • dette og hint
    både det ene og det andre;
    litt av hvert;
    jamfør denne og hin
    • de snakker om dette og hint

ikke en snus

Betydning og bruk

ikke i det hele tatt;
Se: snus
Eksempel
  • jeg tror ikke en snus på dette

ha snøring

Betydning og bruk

ha kunnskap;
Eksempel
  • dette har elevene god snøring på;
  • foreldrene mine har faktisk ikke snøring

snøvinter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

karakteristikk av snøforholdene en bestemt vinter
Eksempel
  • vi fikk en normal snøvinter i år;
  • noen voldsomme snøvintre;
  • dette ble en dårlig snøvinter

snøring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe til å snøre (2, 1) igjen med
    Eksempel
    • sko med snøring;
    • anorakk med snøring i livet

Faste uttrykk

  • ha snøring
    ha kunnskap;
    ha peiling (2)
    • dette har elevene god snøring på;
    • foreldrene mine har faktisk ikke snøring

snøball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. rund ball (1, 3) av kram snø
    Eksempel
    • kaste snøball på hverandre
  2. i overført betydning: utvikling som er vanskelig å stoppe når den først er satt i gang, og som ofte fører mer og mer med seg;
    Eksempel
    • dette var møtet som fikk snøballen til å rulle;
    • alle bidro med litt, og så begynte snøballen å rulle;
    • snøballen rullet fort da prosjektet endelig kom i gang

snus

substantiv hankjønn

Opphav

av snuse

Betydning og bruk

  1. tobakk i pulverform
    Eksempel
    • en pris snus
  2. enkel klype snus (2)
    Eksempel
    • legge en snus under leppa

Faste uttrykk

  • fint som snus
    helt fint;
    storartet
  • få snusen i
    få rede på;
    høre nyss om
  • ikke en snus
    ikke i det hele tatt
    • jeg tror ikke en snus på dette

snunad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snúnaðr ‘vinning’; av snu (2

Betydning og bruk

  1. bevegelse som endrer retningen;
    røre
  2. endring av oppfatning;
    vending, forandring
    Eksempel
    • det ble en snunad i praksisen etter dette

snublestein, snublesten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stein som en lett kan snuble i
  2. i overført betydning: hindring som fort kan gjøre en plan mer komplisert;
    triks, knep
    Eksempel
    • dette ble nok en snublestein i forhandlingene
  3. minnesmerke utformet som gatestein foran hjemmet til offer for nazismen under andre verdenskrig
    Eksempel
    • en finner snublesteiner over hele Europa

Nynorskordboka 802 oppslagsord

dette 2

detta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt detta

Tyding og bruk

  1. falle;
    ramle
    Døme
    • dette ned av taket;
    • håret dett av;
    • det datt ei tung bør av meg;
    • dette over ende
  2. kome brått og uventa eller planlaust
    Døme
    • orda datt ut av han;
    • historiene kom dettande

Faste uttrykk

  • dette av lasset
    ikkje greie å halde følgje;
    bli etter
  • dette frå kvarandre
    falle frå kvarandre;
    gå sund
    • huset dett nesten frå kvarandre

dette 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þetta; opphavleg av det (2

Tyding og bruk

inkjekjønn av denne

juvel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gammalfransk joël

Tyding og bruk

  1. slipt edelstein;
    smykke med edelsteinar
    Døme
    • gneistringa frå ein juvel
  2. i overført tyding: verdifull ting eller person;
    praktstykke
    Døme
    • dette målarstykket er juvelen i samlinga;
    • han er juvelen i laget

ha snøring

Tyding og bruk

ha kunnskap;
Sjå: snøring
Døme
  • foreldra mine har faktisk ikkje snøring;
  • han hadde god snøring på dette faget

snurrepiperi

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘verdilause saker’

Tyding og bruk

  1. kvardagsleg ting som har blitt sjeldan over tid og derfor interessant å samle på;
    Døme
    • tråle loppemarknader etter spesielle funn og snurrepiperi
  2. unødvendige formalitetar eller detaljar;
    Døme
    • dette er eit juridisk snurrepiperi

snubletråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. snor som løyser ut ein alarm eller liknande når nokon kjem borti henne;
    Døme
    • leilegheita var full av snubletrådar og feller;
    • utløyse ei bombe med hjelp av ein snubletråd
  2. i overført tyding: noko som fort kan hindre ein i å oppnå noko;
    knep, triks
    Døme
    • dette budsjettforslaget inneheld mange snubletrådar

gå på snørra

Tyding og bruk

Sjå: snørr
  1. dette og lande med nasa først
    Døme
    • gå rett på snørra på isen
  2. mislukkast
    Døme
    • forsøket gjekk på snørra

snøen som fall i fjor

Tyding og bruk

det som høyrer fortida til;
Sjå: fjor, snø
Døme
  • dette er ein meiningslaus debatt om snøen som fall i fjor

snøvinter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

karakteristikk av snøtilhøva ein bestemt vinter
Døme
  • vi fekk ein normal snøvinter i år;
  • dette vart ein dårleg snøvinter;
  • nokre kraftige snøvintrar

snøring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. innretning som kan snørast igjen
    Døme
    • sko med snøring;
    • anorakk med snøring i livet

Faste uttrykk

  • ha snøring
    ha kunnskap;
    ha peiling (2)
    • foreldra mine har faktisk ikkje snøring;
    • han hadde god snøring på dette faget