Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

derfor

adverb

Betydning og bruk

av den grunn
Eksempel
- jeg ble syk, og derfor gikk jeg;
- er det derfor du ikke kom?
- nettopp derfor!
likevel
Eksempel
- derfor trenger det ikke å være fare på ferde

Artikkelside

således

adverb

Opphav

norrønt sváleiðis; jamfør så ( og -ledes

Betydning og bruk

på den måten;
slik, sånn
Eksempel
- således gikk det til;
- han er nå engang således;
- se ikke således på meg
av den grunn;
derfor (1), altså (1)
Eksempel
- jeg var ikke til stede og kan således ikke uttale meg

Artikkelside

travel

adjektiv

Opphav

trolig samme opprinnelse som fransk travail ‘arbeid’

Betydning og bruk

som har mange forpliktelser og derfor er svært opptatt
Eksempel
- en travel hverdag;
- direktøren er som vanlig travel;
- travel som en maur
- brukt som adverb:
  være travelt opptatt med noe
som har hastverk
Eksempel
- i dag har vi det ikke så travelt;
- få det travelt med å rekke bussen
som har mye aktivitet;
yrende
Eksempel
- torsdag er den travleste dagen i forretningen;
- en travel hovedgate
som beveger seg forholdsvis fort;
hastig (1)
Eksempel
- gå med travle skritt;
- jobbe med travle hender

Artikkelside

fornybar energi

Betydning og bruk

energi som skapes i naturens kretsløp og som derfor er uuttømmelig;

Se: fornybar

Artikkelside

det ubevisste

Betydning og bruk

den delen av sjelelivet som ikke kan erkjennes og derfor ikke bli kontrollert av vilje og forstand;

Se: ubevisst

Artikkelside

selvklok, sjølklok

adjektiv

Betydning og bruk

som tror en er klokere enn andre, og som derfor ikke lar seg rettlede av noen

Artikkelside

uren, urein

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er ren (1);
skitten (1), tilsølt
Eksempel
- urene hender;
- en uren kjele;
- det er ikke bra å drikke urent vann
ujevn, uklar, grumsete;
oppblandet;
iblandet feil
Eksempel
- urene farger;
- uren uttale;
- urene toner
- brukt som adverb:
  elevene sang urent
ikke korrekt;
ureglementert, ulovlig;
sjofel
Eksempel
- de ble beskyldt for å bruke urene metoder
usedelig, syndig
Eksempel
- ha urene tanker
i religion: regnet som syndig, uverdig eller besmittet og derfor farlig eller noe en må holde seg helt borte fra
Eksempel
- uren mat;
- urene ånder;
- kasteløse ble regnet for å være ureine

Faste uttrykk

urent farvann
- sjøvei (1) med mange båer og skjær
- uoversiktlig og vanskelig situasjon
  statsråden hadde beveget seg inn i svært urent farvann
urent trav
- brudd på regelen om at hesten skal gå i trav (1, 1) i travløp
  bli diskvalifisert for urent trav
- uredelig virksomhet;
  ureglementert eller skittent spill
  ha mistanke om urent trav i saken

Artikkelside

ubevisst

adjektiv

Betydning og bruk

som er til stede i sinnet, men ikke erkjent
Eksempel
- et ubevisst ønske
instinktiv, intuitiv, impulsiv (2)
Eksempel
- ubevisste handlinger
- brukt som adverb:
  småbarn handler ubevisst

Faste uttrykk

det ubevisste
del av følelseslivet som en ikke kan erkjenne, og som derfor ikke blir kontrollert av vilje og forstand
fortrenge følelsene til det ubevisste

Artikkelside

skyte

verb

Opphav

norrønt skjóta, opprinnelig ‘sette i rask bevegelse’

Betydning og bruk

sende av sted kule, prosjektil eller pil med våpen
Eksempel
- skyte på blink;
- skyte med pil og bue;
- skyte med skarpt;
- hun skyter godt på trening;
- de skjøt varselskudd
bruke skytevåpen for å drepe
Eksempel
- skyte elg;
- han ble skutt og drept av en attentatmann
- brukt som adjektiv:
  en skutt fugl
minere (1), sprenge (1)
Eksempel
- skyte ut en tomt;
- de skjøt bort en bergknaus
i lagspill: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Eksempel
- han skyter pucken i mål
skyve, støte (2)
Eksempel
- skyte slåa for døra;
- skyte ut båten
strekke i været
Eksempel
- katta skyter rygg
sende ut
Eksempel
- hennes øyne skjøt lyn;
- fjordene skyter sine armer inn i landet
strekke seg
Eksempel
- et nes skyter ut i vannet
begynne å gjøre stor fart;
haste av sted
Eksempel
- skyte forbi i stor fart;
- boligbyggingen skyter fart;
- hesten skjøt fram som en kule fra start
komme fram;
vise seg
Eksempel
- et håp skyter opp i meg;
- rødmen skjøt opp i ansiktet
sette skudd;
spire
Eksempel
- syrinen skyter knopper;
- busker og trær skjøt nye skudd;
- åkeren har skutt
fotografere, filme (1)
Eksempel
- skyte noen utescener til en film
brukt som adjektiv: svært sliten;
utkjørt
Eksempel
- jeg var helt skutt da jeg kom hjem

Faste uttrykk

ikke skyte på pianisten
ikke kritisere noen som bare utfører ordre
skyte fra hofta
- skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
  i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
- kommentere uten å tenke seg om
  mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
skyte fram
- skyve framover i tid;
  framskyte
  de vil skyte fram avgjørelsen til neste måned
- strekke fram (kroppsdel)
  skyte fram brystet
- vokse fram;
  gro
  nye skudd skyter fram
skyte gullfuglen
sikre seg noe som er økonomisk innbringende;
gifte seg til rikdom;
legge gullegget
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
skyte i været
- rage høyt
  fjelltoppen skjøt i været foran oss
- vokse fort
  jenta har skutt i været;
  prisene skyter i været
skyte inn
- om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
  skyte inn børsa
- innvie ved å avfyre skudd
  de skjøt inn det nye året
- føye til, smette inn
  skyte inn en bemerkning
- betale inn
  skyte inn penger
skyte ned
- skade eller drepe med skytevåpen
  de ble skutt ned og drept
- skyte opp i lufta og treffe noe
  skyte ned et fly
skyte over mål
bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
overdrive
kritikken skyter ovr mål
skyte sammen
samle sammen;
spleise
skyte sammen til måltidet
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skjøt seg en kule for pannen
skyte seg inn under
dekke seg bak
et utsagn som skyter seg inn under ytringsfriheten
skyte seg selv i foten
begå en feil som skader en selv
skyte til
legge til
familien måtte skyte til penger

Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;

merkelig, underlig, pussig;

påfallende

Eksempel

rare fakter;
en rar fyr;
dette var rart;
jeg føler meg så rar i hodet

brukt som adverb:
- han snakker så rart;
- dette ser rart ut

Faste uttrykk

det er rart med det
brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
én øl ble til to, det er rart med det;
det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
ikke rar
ikke god;
dårlig
han fikk ikke rare hjelpen;
det er ikke rare greiene
mye rart
mye forskjellig
han kan mye rart;
på loftet har vi mye rart

Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

derfor, difor

adverb

Opphav

av der; eller di (

Tyding og bruk

av den grunn
Døme
- det regna, og derfor tok ho bilen;
- det var derfor dei reiste
for den skuld, likevel, men
Døme
- derfor treng det ikkje vere slik

Artikkelside

få vatn på mølla

Tyding og bruk

få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før;

bli ivrig;

Sjå: vatn, mølle

Døme

kritikarane har fått vatn på mølla etter tapet

Artikkelside

mølle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mylna, av seinlatin molina, av latin mola ‘møllestein’; samanheng med male

Tyding og bruk

(fabrikk)anlegg der ein knuser eller mel noko, særleg korn;
kvern (2), mylne (1)
- - papirmølle
  - valsemølle
maskin som lagar om ei form for arbeid eller energi til ei anna form;
mylne (2)
- - tredemølle
  - vindmølle
slags brettspel;
mil (2, 1), mylne (3)

Faste uttrykk

den som kjem først til mølla, får først male
den som er først ute, får noko først;
det har fordelar å vere først ute
først til mølla
brukt for å seie at den som er først ute, får noko først;
jamfør den som kjem først til mølla, får først male
det er berre 200 billettar, så her gjeld det å vere først til mølla
få vatn på mølla
få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før;
bli ivrig
kritikarane har fått vatn på mølla etter tapet

Artikkelside

såleis, soleis

adverb

Opphav

norrønt sváleiðis; jamfør så ( og -leis

Tyding og bruk

på den måten;
slik, sånn
Døme
- såleis gjekk det til;
- ho er no eingong såleis;
- sjå ikkje såleis på meg
av den grunn;
derfor (1), altså (1)
Døme
- eg var ikkje til stades og har såleis ikkje sett noko

Artikkelside

sølvbromid, sylvbromid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gulkvitt stoff som reagerer lett på lys, og som derfor blir brukt i fotografiske plater, film og papir

Artikkelside

tredjemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er nummer tre i ei rekkjefølgje
Døme
- bli tredjemann i ei tevling
person som står utanfor eit tilhøve mellom to andre personar;
uvedkomande person;
tredjepart (2
Døme
- saka er mellom oss og angår derfor ikkje tredjemann

Artikkelside

ressurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

frå fransk; av latin resurgere ‘stige opp att’

Tyding og bruk

mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
Døme
- tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar;
- vi har store ressursar i Nordsjøen;
- vasskrafta har lenge vore ein viktig ressurs
- - naturressurs
i fleirtal: krefter, evner, energi;
jamfør ressursperson
Døme
- ha store menneskelege ressursar

Faste uttrykk

fornybare ressursar
naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte

Artikkelside

verdsarv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kulturminne eller naturområde som er av betydning for verda og derfor må vernast;

jamfør verdsarvliste

Døme

Urnes stavkyrkje er ein verdsarv

Artikkelside

ubevisst

adjektiv

Tyding og bruk

som er til stades i sinnet, men ikkje erkjent
Døme
- eit ubevisst ynskje
instinktiv, intuitiv, impulsiv (2);
umedviten (2)
Døme
- ubevisste handlingar
- brukt som adverb:
  endre dialekten ubevisst

Faste uttrykk

det ubevisste
del av kjenslelivet som ein ikkje kan erkjenne, og som derfor ikkje blir kontrollert av vilje og forstand;
det umedvitne
fortrengje kjenslene til det ubevisste

Artikkelside

urein

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er rein (3, 1);
skiten (1), tilsulka
Døme
- ureine hender;
- ureine koppar;
- eg liker ikkje å symje i ureint vatn
ujamn, uklar, grumsete;
oppblanda;
iblanda feil
Døme
- ureine fargar;
- urein sikt;
- ureint vêr;
- urein uttale;
- ein urein tone
- brukt som adverb:
  syngje ureint
ikkje rett;
ureglementert, ulovleg;
sjofel
Døme
- bruke ureine metodar
usømeleg, syndig
Døme
- ha ureine tankar;
- leve eit ureint liv
i religion: rekna som syndig, uverdig eller smitta og derfor farleg eller noko ein må halde seg heilt borte frå
Døme
- urein mat;
- ureine dyr;
- ureine ånder;
- dei kastelause vart rekna for å vere ureine

Faste uttrykk

ureint farvatn
- sjøveg (1) med mange skjer
- uoversiktleg og vanskeleg stode
  økonomien var på veg inn i ureint farvatn
ureint trav
- brot på regelen om at hesten skal gå i trav (1) i travløp
  bli diskvalifisert for ureint trav
- ureieleg verksemd;
  ureglementert eller skite spel
  ha mistanke om ureint trav i saka

Artikkelside

Side 1 av 5

Resultater per side: