Nynorskordboka
cirkumpolar, sirkumpolar
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| cirkumpolar | cirkumpolart | cirkumpolare | cirkumpolare |
| sirkumpolar | sirkumpolart | sirkumpolare | sirkumpolare |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| sirkumpolarare | sirkumpolarast | sirkumpolaraste |
Uttale
sirkumpolaˊrOpphav
frå nylatin; førsteleddet av latin circum ‘omkring’Tyding og bruk
- som gjeld eller er særmerkt for polområda
Døme
- ei cirkumpolar dyreart
- om stjerne: som står nær ein av polane og derfor aldri kjem under horisonten