Avansert søk

89 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

brudd, brott 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk brudd, norrønt brot; beslektet med bryte

Betydning og bruk

  1. det å bryte eller bli brutt;
    det å være brutt
    Eksempel
    • få et stygt brudd i foten;
    • bruddet er leget;
    • reparere flere brudd på kabelen
  2. i overført betydning: det at et forhold eller vilkår er eller blir brutt
    Eksempel
    • brudd i forhandlingene;
    • det kom til et brudd mellom dem;
    • grove brudd på menneskerettighetene
  3. sted der noe blir laget ved bryting (1)
  4. i sykkelritt eller løp: det å bryte ut fra hovedfelt (2)
    Eksempel
    • han forsøker å ligge i et brudd med to andre syklister

Faste uttrykk

  • gå i brudd
    bryte ut fra hovedfeltet
    • hun gikk i brudd halvveis i løpet

linje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    1. på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    2. nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje

men 3

konjunksjon

Opphav

fra svensk og dansk, samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’; samme opprinnelse som med (2

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne ord, setningsledd eller setninger som uttrykker motsetning, innvending, innskrenkning eller lignende
    Eksempel
    • han er ikke lys, men mørk;
    • jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
    • hun arbeider langsomt, men nøyaktig
  2. brukt for å uttrykke at noe er tilfelle til tross for det som er nevnt før;
    og likevel
    Eksempel
    • lite, men godt;
    • sist, men ikke minst
  3. brukt til å innlede en forklaring, en begrunnelse, et vilkår eller en forutsetning, ofte som et brudd på sammenhengen:
    Eksempel
    • ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken;
    • unnskyld at jeg forstyrrer, men kan jeg stille noen spørsmål;
    • beklager, men sånn er det bare;
    • det går bra, men ikke la det gjenta seg
  4. brukt i utrop som uttrykker undring, oppfordring, utålmodighet eller lignende
    Eksempel
    • men i all verden, hva er dette?
    • men ta da ikke slik på vei!
    • men så ta deg sammen da, mann!

Faste uttrykk

  • men, men
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    pytt (2

vannløs, vannlaus, vassløs, vasslaus

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har vann
Eksempel
  • bygda er vannløs etter brudd på en vannledning

vikeplikt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plikt til å vike (1, 4) for andre trafikanter
Eksempel
  • ha vikeplikt for trafikk fra høyre;
  • brudd på vikeplikten

uren, urein

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • urene hender;
    • en uren kjele;
    • det er ikke bra å drikke urent vann
  2. ujevn, uklar, grumsete;
    oppblandet;
    iblandet feil
    Eksempel
    • urene farger;
    • uren uttale;
    • urene toner
    • brukt som adverb:
      • elevene sang urent
  3. ikke korrekt;
    ureglementert, ulovlig;
    sjofel
    Eksempel
    • de ble beskyldt for å bruke urene metoder
  4. usedelig, syndig
    Eksempel
    • ha urene tanker
  5. i religion: regnet som syndig, uverdig eller besmittet og derfor farlig eller noe en må holde seg helt borte fra
    Eksempel
    • uren mat;
    • urene ånder;
    • kasteløse ble regnet for å være ureine

Faste uttrykk

  • urent farvann
    1. sjøvei (1) med mange båer og skjær
    2. uoversiktlig og vanskelig situasjon
      • statsråden hadde beveget seg inn i svært urent farvann
  • urent trav
    1. brudd på regelen om at hesten skal gå i trav (1, 1) i travløp
      • bli diskvalifisert for urent trav
    2. uredelig virksomhet;
      ureglementert eller skittent spill
      • ha mistanke om urent trav i saken

flagrant

adjektiv

Opphav

fra latin ‘brennende’

Betydning og bruk

Eksempel
  • myndighetenes flagrante brudd på menneskerettighetene

utmattingsbrudd, utmattingsbrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brudd i metall som følge av belastning og slitasje

utmatte

verb

Betydning og bruk

  1. trette ut;
    svekke
  2. svekke fastheten i metall ved belastninger slik at det lett oppstår brudd

utbryter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som bryter seg ut fra et sted, for eksempel fengsel eller annen lukket institusjon
  2. person som bryter ut av parti, forening eller lignende, ofte for å lage en ny gruppering
  3. idrettsutøver som rykker fra hovedfeltet;

Nynorskordboka 0 oppslagsord