Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
17 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
blei
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
blei
(
2
II)
Betydning og bruk
ubehagelig person
Eksempel
en hoven
blei
Artikkelside
blei
2
II
,
bleig
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
bleðgi
Betydning og bruk
kile
(
1
I
, 1)
til å kløyve noe med
Eksempel
drive inn en
blei
Artikkelside
bli
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
blive
Betydning og bruk
fortsette å være
;
være i ro
Eksempel
bli
hjemme
;
bli
liggende
;
kan du ikke
bli
?
la det
bli
med tanken
;
hun ble igjen på hytta
;
han blir å treffe på kontoret
utvikle seg til
;
komme til å oppnå eller skje
;
gi som resultat
Eksempel
bli syk
;
bli lege
;
bli et nytt og bedre menneske
;
bli 17 år
;
det ble fullt hus
;
ble det nok?
det ble jubel og glede
;
jeg håper det
blir
en jente
;
til jord skal du
bli
;
det ble ikke så verst
;
det
blir
85 kroner til sammen
hjelpeverb som sammen med hovedverbet i
perfektum partisipp
danner passiv:
Eksempel
bli
grepet av angst
;
det
blir
sagt at …
;
landsmøtet
blir
avsluttet i morgen
Faste uttrykk
bli av
brukt i spørsmål om hvor noen befinner seg
hvor ble det av deg?
utvikle seg til
hva skal det
bli
av henne?
realisere
(1)
blir det noe av planene?
bli av med
kvitte seg med
de hadde problemer med å bli av med all fisken
bli med
slå følge
bli med på kino
bli med barn
bli gravid
bli sammen
bli kjærester
bli til
få liv
;
begynne å eksistere
hvordan ble verden til?
bli ved
fortsette
jeg kan bli ved å være som jeg er
bli ved sin lest
holde seg til det en kan
bli å
brukt for å uttrykke passiv eller at noe skal eller bør skje
vi blir å finne utenfor butikken
;
hun ble å treffe på kontoret
brukt for å uttrykke framtid
;
komme til å
(1)
han blir å reise i morgen
;
hun ble å komme litt seinere
skal bli!
brukt som svar på kommando eller forespørsel
Artikkelside
kile
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
kil
Betydning og bruk
redskap laget av et avlangt stykke av tre, metall
eller lignende
med en
egg
(
1
I
, 1)
i den ene enden
;
blei
(
2
II)
Eksempel
dele steinblokker med
kiler
;
feste øksa til skaftet med en
kile
i overført betydning: noe som skiller
Eksempel
slå en kile inn i idyllen
noe som er formet som et trekantet stykke
Eksempel
sy inn en
kile
i kjolelivet
;
eiendommen dannet en
kile
mellom elva og veien
bolt mellom to maskindeler som kan løses opp
skrifttegn i
kileskrift
Artikkelside
bleige
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kløyve med
blei
(
2
II)
drive inn kile (i et skaft)
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
bli
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
blive
Tyding og bruk
halde fram med å vere
;
vere i ro
;
verte
(1)
Døme
kan du ikkje bli?
bli heime
;
bli ståande
;
la det bli med tanken
;
han vart att da dei andre hadde gått
;
ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
utvikle seg til
;
kome til å oppnå eller skje
;
gje som resultat
;
vise seg å vere
;
verte
(2)
Døme
bli sjuk
;
bli lege
;
bli eit nytt menneske
;
bli 100 år
;
seks og åtte blir fjorten
;
bli til jord
;
skal det bli nokon gong, får det bli no
;
eg vonar det blir plass til alle
;
det vart jubel da dei vann
vere nødvendig
;
måtte
;
verte
(3)
Døme
det blir å byrje på nytt
hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv
;
verte
(4)
Døme
han blir dregen på kjelke
;
det blir sagt at …
Faste uttrykk
bli av
brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
kor blei det av deg?
utvikle seg til
kva skal det bli av henne?
realisere
(1)
blir det noko av dei store planane?
bli av med
kvitte seg med
dei vart av med varene
bli med
følgje med
bli med på leiken
bli med barn
bli gravid
bli saman
bli kjærastar
bli til
få liv
;
begynne å eksistere
noko er i ferd med å bli til
bli ute for
kome ut for
bli ved
halde fram med
han kjem til å bli ved å nekte for dette
bli ved sin leist
halde seg til det ein kan
bli å
brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
ho blir å treffe i morgon
;
han vart å finne på skulen
brukt for å uttrykkje framtid
;
kome til å
(1)
ho blir å reise i morgon
;
han vart å kome litt seinare
skal bli!
brukt som svar på kommando eller førespurnad
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
topp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
toppr
;
samanheng
med
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
øvste del (av noko)
Døme
toppen av bakken
som etterledd i
fjelltopp
kaltopp
tretopp
hovud
(1)
Døme
vere ør i toppen
–
i hovudet
;
frå topp til tå
samling av hår eller fjør på hovud på menneske
eller
dyr
;
spiss
(
1
I)
,
kjegle
(
1
I)
Døme
hårtopp
som etterledd i
hårtopp
fjørtopp
overdel på kvinnedrakt
øvste sjikt
Døme
toppane i samfunnet
–
dei leiande
høgdepunkt
Døme
dollarkursen nådde ein ny topp
høgste grad, maksimum
dette er toppen (av kva ein skal finne seg i)!
i bunden form
eintal
brukt som
adverb
: i det høgste
;
maksimalt
Døme
han får toppen 10 prosent av røystene
Faste uttrykk
gå til topps
sigre
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
liggje på topp
vere blant dei beste
laget ligg på topp i serien
;
sjølvsagt ligg Noreg på topp
på toppen
i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
på toppen av det heile blei ho kåra til den beste spelaren i turneringa
;
på toppen av det allereie store lånet, satte banken opp renta
;
på toppen kjem 25 % skatt
ti på topp
dei ti mest populære
toppen av isfjellet
òg overf: det ein kan registrere når det meste er løynt
toppen på kransekaka
òg overf: det beste, det som kjem til slutt
vere på topp
kjenne maksimum av velvære
formen er på topp i dag
Artikkelside
pil
1
I
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
píla
;
frå
latin
‘kastespyd’
Tyding og bruk
tynn pinne med skarp spiss til å skyte ut med
boge
(3)
eller
armbrøst
Døme
skyte med pil og boge
ting
eller
figur som liknar på ei
pil
(
1
I
, 1)
Døme
pila syner køyreretninga
Faste uttrykk
bli treft av amors piler
bli forelska
dei blei begge trefte av amors piler då dei såg kvarandre
fare som ei pil
renne fort av stad
;
fyke
han fer som ei pil på sykkelen
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
amor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
aˊmor
Opphav
etter
namnet
til den romerske kjærleiksguden
Amor
Tyding og bruk
kjærleik
,
eros
Faste uttrykk
bli treft av amors piler
bli forelska
dei blei begge trefte av amors piler då dei såg kvarandre
Artikkelside
bunkevis
adverb
Opphav
av
bunke
(
1
I)
og
-vis
Tyding og bruk
i bunkar
Døme
billettane blei delte ut bunkevis
brukt som substantiv: store mengder
Døme
ha bunkevis med papir å lese gjennom
;
bunkevis av setlar
;
få tilbod i bunkevis
Artikkelside
bli av
Tyding og bruk
Sjå:
bli
brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
Døme
kor blei det av deg?
utvikle seg til
Døme
kva skal det bli av henne?
realisere
(1)
Døme
blir det noko av dei store planane?
Artikkelside
bli treft av amors piler
Tyding og bruk
bli forelska
;
Sjå:
amor
,
pil
Døme
dei blei begge trefte av amors piler då dei såg kvarandre
Artikkelside
over hovudet på nokon
Tyding og bruk
Sjå:
hovud
liggje på for høgt nivå for målgruppa
Døme
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
Døme
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100