Bokmålsordboka
bleige
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bleige | bleiger | bleigde | har bleigd | bleig! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bleigd + substantiv | bleigd + substantiv | den/det bleigde + substantiv | bleigde + substantiv | bleigende |
Betydning og bruk
- kløyve med blei (2
- drive inn kile (i et skaft)