Nynorskordboka
kjegle 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei kjegle | kjegla | kjegler | kjeglene |
Opphav
av lågtysk kegelTyding og bruk
- geometrisk figur med plan, rund grunnflate og ei sideflate som endar i ein spiss
- gjenstand med form som minner om ei kjegle (1, 1);flaskeliknande gjenstand brukt i kjeglespel