Avansert søk

99 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

bind

substantiv intetkjønn

Opphav

av binde

Betydning og bruk

  1. tøystykke til å binde om noe
    Eksempel
    • ha bind for øynene;
    • gå med armen i bind
  2. stykke av absorberende materiale til forbinding eller til å suge væske
  3. perm og rygg på bok
  4. omslag (2) på bok
  5. del av et bokverk
    Eksempel
    • et verk i fem bind
  6. eksemplar av bok
    Eksempel
    • biblioteket teller over 200 000 bind

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale;
    • båten er bundet fast til brygga;
    • rytteren bandt hesten til et tre
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Eksempel
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Eksempel
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Eksempel
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Eksempel
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. Eksempel
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Eksempel
    • veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    1. forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    2. oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score

praktverk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. imponerende stykke arbeid
    Eksempel
    • forfatteren har skrevet et praktverk;
    • denne filmen er et praktverk
  2. bok eller bind i særskilt flott utforming;
    jamfør praktutgave

menstruasjonsbind

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stykke av absorberende materiale til å suge opp menstruasjonsblod;

sanitetsbind

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stykke av absorberende materiale til å suge opp menstruasjonsblod;
jamfør sanitet (1)

sørgebind

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svart bind som en bærer rundt venstre arm som tegn på sorg;

suspensorium

substantiv intetkjønn

Opphav

av suspendere

Betydning og bruk

bind eller bandasje som bæres til støtte eller beskyttelse for testiklene, særlig brukt av idrettsmenn;
jamfør susp

turniké, turnike

substantiv intetkjønn

Uttale

turnike´

Opphav

fra fransk, av turnere

Betydning og bruk

bind som er lagt rundt en legemsdel og strammet til med en dreiepinne for å stanse en (puls)åreblødning;

subskribere

verb

Opphav

fra latin ‘underskrive’

Betydning og bruk

ved underskrift forplikte seg til å kjøpe noe, særlig større bokverk som kommer ut i flere bind eller hefter

tobinds

adjektiv

Betydning og bruk

som består av to bind (5)
Eksempel
  • et tobinds verk

Nynorskordboka 67 oppslagsord

bind

substantiv inkjekjønn

Opphav

av binde

Tyding og bruk

  1. tøystykke til å binde rundt noko
    Døme
    • gå med bind for auga;
    • gå med armen i bind;
    • vaktene har grøne bind kring armen
  2. stykke av absorberande materiale til forbinding eller til å suge opp væske
  3. perm og rygg på bok
  4. omslag (2) på bok
  5. del av bokverk;
    Døme
    • eit bokverk på fleire bind
  6. eksemplar av bok
    Døme
    • ei boksamling på fleire tusen bind

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • gartnaren bind opp greinene på bærbuskane;
    • skipperen batt båten til bryggja;
    • hunden stod bunden fast utanfor butikken
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    1. forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    2. oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje

praktverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. framifrå stykke arbeid
    Døme
    • forfattaren har skrive eit praktverk;
    • maleriet er eit praktverk
  2. bok eller bind i særskilt flott utføring;
    jamfør praktutgåve

sanitetsbind

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stykke av absorberande materiale til å suge opp menstruasjonsblod;
jamfør sanitet (1)

menstruasjonsbind

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stykke av absorberande materiale til å suge opp menstruasjonsblod;

suspensorium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av suspendere

Tyding og bruk

bind eller bandasje som skal stø eller verne testiklane, særleg brukt av idrettsmenn;
jamfør susp

torvmyr

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

myr med mykje torv (1, 1)
Døme
  • torv frå torvmyrer har vore nytta til brensle, torvstrø og gammar;
  • torvmyrene bind mykje karbon

akselkopling, akslekopling

substantiv hokjønn

Opphav

av aksel (3

Tyding og bruk

maskindel som bind saman fleire akslar eller aksel og hjul

telefonleidning

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

leidning som bind saman telefonsentralar innbyrdes og sentralane med (fast)telefonane

sjølvbindar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk self-binder

Tyding og bruk

maskin som både skjer og bind kornet under haustinga