Avansert søk

95 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

bind

substantiv intetkjønn

Opphav

av binde

Betydning og bruk

  1. tøystykke til å binde om noe
    Eksempel
    • ha bind for øynene;
    • gå med armen i bind
  2. stykke av absorberende materiale til forbinding eller til å suge væske
  3. perm og rygg på bok
  4. omslag (2) på bok
  5. del av et bokverk
    Eksempel
    • et verk i fem bind
  6. eksemplar av bok
    Eksempel
    • biblioteket teller over 200 000 bind

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • binde båten ved brygga;
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Eksempel
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Eksempel
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Eksempel
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Eksempel
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. Eksempel
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Eksempel
    • veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score

blindebukk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som i lek har bind for øynene og skal fange andre
Eksempel
  • leke blindebukk

volum

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘bok som er viklet om en rull, skriftrull’, av volvere ‘rulle, snu’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • finne volumet ved å dividere vekten med tettheten
  2. Eksempel
    • produksjonsvolum
  3. Eksempel
    • en stemme med stort volum;
    • regulere volumet på høyttaleren
  4. sjelden: bind av større bokverk

slynge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sløngva; av slynge (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gå med armen i slynge
    • bandasje lagt i vindinger
      • legen la en blodstansende slynge
  2. redskap til å slynge stein med;
    apparat til å slynge noe i
    Eksempel
    • honningslynge

bokverk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

verk (2, 8) i flere bind
Eksempel
  • et praktfullt bokverk i skinnbind

subskribere

verb

Opphav

fra latin ‘underskrive’

Betydning og bruk

ved underskrift forplikte seg til å kjøpe bok, særlig større bokverk som kommer ut bind- eller heftevis
Eksempel
  • subskribere på et leksikon

bokbind

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en gammel bok med vakkert bokbind
  2. Eksempel
    • kjøpe en rull med bokbind til skolestart
  3. Eksempel
    • bygget vil romme to millioner bokbind

munnbind

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bind framfor munn og nese for å hindre smitte;
til forskjell fra åndedrettsvern
Eksempel
  • kirurgisk munnbind;
  • munnbind skal forhindre at personen som bruker det, skal spre smitte til andre

ettbindsutgave

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

utgave av litterært verk som består av ett bind (5)
Eksempel
  • en ettbindsutgave av alle forfatterens utgivelser

Nynorskordboka 66 oppslagsord

bind

substantiv inkjekjønn

Opphav

av binde

Tyding og bruk

  1. tøystykke til å binde rundt noko
    Døme
    • gå med bind for auga;
    • gå med armen i bind;
    • vaktene har grøne bind kring armen
  2. stykke av absorberande materiale til forbinding eller til å suge opp væske
  3. perm og rygg på bok
  4. omslag (2) på bok
  5. del av bokverk;
    Døme
    • eit bokverk på fleire bind
  6. eksemplar av bok
    Døme
    • ei boksamling på fleire tusen bind

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • binde opp greinene på ein bærbusk
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje

disjunktiv konjunksjon

Tyding og bruk

konjunksjon (1) som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine;
Døme
  • ‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon

både … og …

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at utsegna gjeld begge ledda som dei to konjunksjonane bind saman;
så vel ... som ...;
ikkje berre ..., men òg ...;
Sjå: både
Døme
  • både unge og eldre;
  • dei er både store og sterke;
  • få i både pose og sekk

binde seg

Tyding og bruk

Sjå: binde
  1. forplikte seg
    Døme
    • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
    • ho ville ikkje binde seg til nokon
  2. oppføre seg ufritt;
    presse seg over evne
    Døme
    • dansarane bind seg for mykje

magebelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. belte eller bind til å ha rundt magen
    Døme
    • smoking med magebelte
  2. band rundt den tjukkaste eller midtarste delen av ein ting, til dømes ein sigar

kuldeblanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

blanding av stoff (særleg snø, is og salt) som bind varme og såleis gjev temperaturfall

parallellstag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stag på køyretøy som bind saman parallelle hjul og får dei til å svinge samstundes til same side

blindnagle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

usynleg (tre)nagle som bind saman stokkar eller fjøler

bendsel

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 2 frå tysk; av band (1

Tyding og bruk

  1. i sjømannsmål: surring med tynn line som bind saman to partar av tau eller vaier