Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
693 treff

Bokmålsordboka 346 oppslagsord

bil

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig dansk forkorting av automobil

Betydning og bruk

  1. motordrevet vogn (1) på fire (sjelden tre) eller flere hjul til frakt av personer og last
    Eksempel
    • kjøre bil;
    • det blir flere og flere biler på veiene;
    • bilen går som et skudd
  2. Eksempel
    • ta en bil;
    • ringe og bestille bil
Artikkelside

bile 2

verb

Opphav

av bil

Betydning og bruk

kjøre i bil eller med bil
Eksempel
  • skal vi bile eller ta toget?
  • hun bilte oss hjem
Artikkelside

alkolås

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av alko-

Betydning og bruk

apparat i bil som låser tenningen når pusten viser for høy promille (2)
Artikkelside

tåkelykt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

(bil)lykt til bruk i tåke og ved dårlig sikt;
Artikkelside

veibygging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

vegbygging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å bygge (bil)vei
Eksempel
  • prioritere veibyggingen i byene
Artikkelside

trafikkforsikringsavgift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

obligatorisk avgift en betaler for å eie bil eller andre kjøretøy
Artikkelside

delebil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bil som en ikke kjører med, og som en tar reservedeler til en annen bil fra
    Eksempel
    • den gamle bilen kom til nytte som delebil;
    • bilen selges som delebil
  2. bil som eies og brukes av flere husstander, for eksempel gjennom en bildelering
    Eksempel
    • reservere en delebil
Artikkelside

tredjegir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gir (1, 1) nummer tre på bil, sykkel eller lignende
Eksempel
  • gire opp til tredjegir
Artikkelside

førstegir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

laveste gir (1, 1) på bil, sykkel eller lignende
Eksempel
  • starte bilen i førstegir
Artikkelside

fjerdegir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gir (1, 1) nummer fire på bil, sykkel eller lignende
Eksempel
  • kjøre i fjerdegir
Artikkelside

Nynorskordboka 347 oppslagsord

bil

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg dansk forkorting for automobil

Tyding og bruk

  1. motordriven vogn (1) på fire (sjeldan tre) eller fleire hjul til frakt av folk og last
    Døme
    • køyre bil;
    • det blir fleire og fleire bilar på vegane;
    • bilen går som eit skot
  2. Døme
    • ta ein bil;
    • ringje etter bil
Artikkelside

bile 2

bila

verb

Opphav

av bil

Tyding og bruk

køyre i bil eller med bil
Døme
  • går du eller biler du?
  • ho bilte oss heim
Artikkelside

dess 3, di 3

adverb

Opphav

av dess (2

Tyding og bruk

  1. jamfør jo (2
    Døme
    • ho sa lite, men tenkte dess meir

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    1. brukt ved samanstilling av to komparativar
      • dess galnare, dess betre
    2. brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • dess lenger dei gjekk, dess varmare vart det
  • jo … dess …
    1. brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    2. brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
Artikkelside

alkolås

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av alko-

Tyding og bruk

apparat i bil som låser tenninga når pusten viser for høg promille
Artikkelside

trafikkforsikringsavgift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

obligatorisk avgift ein betaler for å eige bil eller andre køyretøy
Artikkelside

tåkelykt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(bil)lykt til bruk i tåke og ved dårleg sikt;
Artikkelside

oppladd, opplada

adjektiv

Tyding og bruk

som er fylt opp av straum, krefter eller liknande;
som er ladd opp
Døme
  • køyre med fullt oppladd bil
Artikkelside

bårebil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bil (1) som blir brukt til å køyre bårer (1
Døme
  • bårebilen frakta kista til gravferda
Artikkelside

vegbygging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å byggje (bil)veg
Døme
  • prioritere vegbygginga i utkantstrøka
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside