Nynorskordboka
drosje
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein drosje | drosjen | drosjar | drosjane |
| hokjønn | ei drosje | drosja | drosjer | drosjene |
Opphav
gjennom tysk; frå russisk drozjki ‘lett vogn’Tyding og bruk
bil med sjåfør som ein kan leige for å køyre personar;
Døme
- ta drosje heim etter ein kveld på byen;
- bestille drosje
Faste uttrykk
- køyre drosje
- arbeide som drosjesjåfør
- han køyrde drosje i Oslo i mange år
- reise med drosje
- ungar som må køyre drosje til skulen