Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
265 treff

Bokmålsordboka 121 oppslagsord

art

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘natur, medfødt egenskap’

Betydning og bruk

  1. egenskapene til noe eller noen;
    Eksempel
    • skadens art;
    • et problem av åndelig art;
    • være av en slik art at …;
    • syltetøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individene får ensartet avkom med evne til å få eget avkom
    Eksempel
    • artenes opprinnelse;
    • utrydningstruede arter;
    • en art i bjørnefamilien
  3. medfødt egenskap, (naturlig) anlegg
    Eksempel
    • det er vanskelig å endre arten sin
Artikkelside

arte

verb

Opphav

av art

Faste uttrykk

  • arte seg
    ta form, utvikle seg, gå (slik eller slik); skikke seg
    • det arter seg forskjellig fra person til person;
    • ingen vet hvordan framtiden vil arte seg;
    • slik forholdene artet seg;
    • arte seg vel
Artikkelside

skjellakk, skjell-lakk

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk schellak, opprinnelig ‘lakk i tynne skjell’; jamfør skjell (1

Betydning og bruk

  1. harpiks (1) av en art skjoldlus avsatt på grenene av det indiske fikentreet
Artikkelside

amerikansk alligator

Betydning og bruk

art av alligator;
Alligator mississippiensis;
Artikkelside

soppart

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

spansk flue

Betydning og bruk

Se: spansk
  1. art av plasterbiller;
    Lytta vesicatoria
  2. ekstrakt av spansk flue (1) brukt i folkemedisinen
Artikkelside

spansk 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder Spania og spanjoler
    Eksempel
    • det spanske flagget;
    • spansk kultur
  2. verdig, hoven, kry
    Eksempel
    • gå der så spansk som en greve

Faste uttrykk

  • en spansk en
    handling som er litt på kanten;
    bløff
    • ta en spansk en
  • spansk flue
  • spansk kappe
    gammelt strafferedskap
  • spansk vegg
    lett (og flyttbar) vegg som ikke når opp til taket
  • spanske ryttere
    bærbart hinder som raskt kan settes opp som veisperring og lignende
Artikkelside

verk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt verk; beslektet med yrke (2 og virke (1

Betydning og bruk

  1. (det å utføre et) arbeid;
    handling, gjerning
    Eksempel
    • lysten driver verket;
    • legge siste hånd på verket
  2. resultat eller produkt av innsats eller (natur)kraft
    Eksempel
    • dette var én manns verk;
    • Uppdals samlede verker;
    • grottene er naturens verk
  3. anlegg som leverer noe, for eksempel vann eller elektrisk kraft;
    industrianlegg
    Eksempel
    • Vik Verk;
    • han var ansatt på verket i 40 år
  4. mekanisme som driver noe;
    Eksempel
    • verket driver viserne
  5. (offentlig) institusjon eller organisasjon som utfører samfunnsoppgaver av teknisk eller praktisk art
  7. vare som er laget av naturprodukt;
    jamfør pelsverk
  8. helhet satt sammen av deler

Faste uttrykk

  • gå til verks
    • gå i gang
      • de gikk til verks med motorsag
    • gå fram på den nevnte måten
      • gå forsiktig til verks;
      • gå drastisk til verks;
      • de måtte gå hardere til verks
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps
  • sette i verk
    få i gang;
    realisere
    • sette i verk et tiltak
  • skride til verket
    begynne
    • laget skred til verket med stor innsats
Artikkelside

verden

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verǫld, av verr ‘mann’ og ǫld ‘tidsalder’, -en opprinnelig bestemt artikkel

Betydning og bruk

  1. alt som eksisterer i verdensrommet;
    Eksempel
    • kanskje det fins verdener bortenfor vår verden;
    • være redd for at verden skal gå under
  2. jordkloden som tilholdssted for mennesker, dyr og planter
    Eksempel
    • fra alle kanter av verden;
    • folk fra hele verden;
    • alle land i verden;
    • være den beste i verden;
    • komme seg fram her i verden;
    • den vestlige verden;
    • den store, vide verden
    • brukt i genitiv, også i formen verdsens:
      • til ingen verdens nytte;
      • ingen verdsens ting
  3. alle mennesker sett som en enhet;
    Eksempel
    • en hel verden i sorg;
    • hele verden ønsker fred
  4. område utenfor hjemstedet, for eksempel i andre land eller verdensdeler
    Eksempel
    • reise ut i verden;
    • den store, vide verden
  5. fellesskap innenfor visse felt
    Eksempel
    • den akademiske verdenen;
    • i kunstens verden
  6. samfunn av dyr eller vekster
    Eksempel
    • bienes verden;
    • lære seg blomstenes verden
  7. tilværelse av fysisk eller psykisk art
    Eksempel
    • leve i to ulike verdener;
    • som å komme til en annen verden;
    • utlevere sin indre verden
  8. tenkt område;
    konstruert tilværelse
    Eksempel
    • drømmenes verden;
    • leve i sin egen verden
  9. brukt i utrop for å uttrykke undring
    Eksempel
    • du verden!
    • hva i all verden er det du gjør?
  10. stor mengde
    Eksempel
    • en verden av muligheter

Faste uttrykk

  • aldri i verden
    ikke for noen pris
    • selge gården – aldri i verden!
  • av en annen verden
    utenom det vanlige
    • ha en scenisk utstråling av en annen verden
  • bringe/få ut av verden
    bli ferdig med;
    fjerne
    • vi må få denne saken ut av verden;
    • han har brakt tvisten ut av verden
  • den fjerde verden
    (rester av) urbefolkning med særegne livs- og kulturformer som (ofte) er truet av mer moderne samfunnsformer
  • den gamle verden
    fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika;
    til forskjell fra den nye verden
  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • den tredje verden
  • for alt i verden
    for noen pris
    • jeg gjør det ikke for alt i verden
  • forlate verden
    dø
  • før i verden
    på et tidligere tidspunkt;
    i gamle dager;
    før i tiden
  • i all verdens rike
    brukt forsterkende
    • hva i all verdens rike driver dere med?
  • komme til verden
    bli født
    • hun kom til verden i mai
  • sette barn til verden
    få barn;
    føde
  • trekke seg tilbake fra verden
    søke ensomhet
    • hun trakk seg tilbake fra verden og viet seg til de store spørsmål
  • utakk er verdens lønn
    du får ingen takk for det gode du gjør
  • verden er ikke stor
    sagt når noen uventet møter hverandre
  • verden står ikke til påske
    brukt spøkefullt om at en er overrasket
    • vant laget en kamp? Verden står ikke til påske, altså!
    • dette hadde jeg ikke ventet, nå står ikke verden til påske!
  • verden vil bedras
    menneskene er godtroende og lette å narre
  • verdens navle
    viktig og sentralt sted
    • han tror hjembygda er verdens navle
  • verdens undergang
    • det at verden, jorda og menneskeheten blir utslettet
      • spå verdens undergang;
      • tror du på verdens undergang?
    • brukt for å overdrive de negative virkningene av en omstendighet
      • et lite skrubbsår er ikke verdens undergang;
      • men det er vel ikke verdens undergang om vi kommer litt for sent?
Artikkelside

spesies

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av latin species ‘art, slag’

Faste uttrykk

  • de fire spesies
    de fire elementære regningsartene (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon)
Artikkelside

Nynorskordboka 144 oppslagsord

art

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk ‘natur, medfødd eigenskap’

Tyding og bruk

  1. eigenskapane til noko eller nokon;
    Døme
    • eit problem av åndeleg art;
    • tilfelle av denne arta;
    • skaden er av ei alvorleg art;
    • køyretøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individa får einsarta avkom med evne til å få eige avkom
    Døme
    • ei art i bjørnefamilien;
    • truga arter;
    • ta vare på mangfaldet av arter
  3. medfødd eigenskap;
    (naturleg) anlegg
    Døme
    • det er vanskeleg å endre arta si
Artikkelside

arte

arta

verb

Opphav

av art

Faste uttrykk

  • arte seg
    utvikle seg, ovre seg
    • det arta seg betre enn venta;
    • vi anar ikkje korleis det vil arte seg;
    • samspelet kan arte seg svært ulikt;
    • arte seg vel
Artikkelside

sådslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av slag (2

Tyding og bruk

art av såkorn
Artikkelside

skjellakk

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk schellak opphavleg ‘lakk i tynne skjel’; jamfør skjel

Tyding og bruk

  1. harpiks (1) som ei art av skjoldlus set av på greinene til det indiske fikentreet
Artikkelside

soppart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

spansk fluge

Tyding og bruk

Sjå: spansk
  1. art av plasterbiller;
    Lytta vesicatoria
  2. ekstrakt av spansk fluge (1) brukt i folkemedisinen
Artikkelside

spansk 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld Spania og spanjolar
    Døme
    • det spanske flagget;
    • spansk kultur
  2. hoven, kry;
    verdig
    Døme
    • gå der så spansk som ein greve

Faste uttrykk

  • ein spansk ein
    handling som er litt på kanten;
    bløff
  • spansk fluge
  • spansk kappe
    gammal straffereiskap
  • spansk vegg
    lett (og flyttbar) vegg som ikkje når opp til taket
  • spanske ryttarar
    lett hinder som snøgt kan setjast opp til vegsperringar og liknande
Artikkelside

raudnebb

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

ho av ei art i leppefiskfamilien med raud farge og tre svarte flekker på ryggen;
Labrus mixtus;
til skilnad frå blåstål
Artikkelside

blåstål

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hann av ei art leppefisk med blåfarga mønster;
Labrus mixtus;
til skilnad frå raudnebb
Døme
  • blåstål og raudnebb er hann og ho av same arta
Artikkelside

øksle

øksla

verb

Opphav

norrønt ǿxla

Tyding og bruk

nye opp att (ei art av individ) med å bli (eller gje) opphav til nye individ;
avle fram, reprodusere
Døme
  • øksle buskapen

Faste uttrykk

  • øksle seg
    formeire seg;
    forplante seg
    • lemena økslar seg snøgt somme år
Artikkelside
Side 1 av 15