Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
arbeidskar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
kar
(
1
I)
Betydning og bruk
person som driver med
kroppsarbeid
Eksempel
arbeidskarene samlet seg til lunsjpause
person med både lyst og evne til å arbeide
Artikkelside
stadig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǫðugr
‘faststående’
;
av
sta
Betydning og bruk
ikke skiftende
;
fast, jevn
;
stendig
,
stø
(
3
III
, 1)
Eksempel
været har vært
stadig
i høst
;
en
stadig
og pålitelig arbeidskar
vanlig
(1)
;
hyppig
Eksempel
være en
stadig
gjest hos noen
;
han kom med
stadige
gjentakelser
som ikke endrer seg
;
konstant, vedvarende
Eksempel
gå i en
stadig
gledesrus
brukt
som adverb
: med korte mellomrom
;
ofte, jevnt
Eksempel
han blir
stadig
verre
;
det skjer
stadig
ulykker
;
hun skriver
stadig
i avisene
Faste uttrykk
stadig vekk
jevnlig, ofte
hun er stadig vekk på ferie i Syden
;
det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
fremdeles, ennå
jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
støtt og stadig
hele tiden
;
jevnlig, ofte
hun er støtt og stadig på kafeen
Artikkelside
stø
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
-stǿðr
i
sammensetning
som
hugstǿðr
‘som en støtt tenker på’
Betydning og bruk
som ikke vakler, fast, sikker
Eksempel
gå, stå
støtt
;
ikke være helt
stø
på beina
;
stø
som fjell
stødig
,
traust
Eksempel
en
stø
og pålitelig arbeidskar
sikker
Eksempel
ikke være helt
stø
i engelsk
;
være
stø
på noe
–
sikker, viss på
jevn
,
rett
(
3
III)
,
stabil
Eksempel
en
stø
bris fra sør
;
holde
stø
kurs
;
en
stø
tendens
som adverb
:
alltid
,
bestandig
Eksempel
støtt
var det noe tull
;
støtt
og stadig
Artikkelside
gårdskar
,
gardskar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
arbeidskar
(1)
på en
gård
(
1
I
, 1)
Eksempel
arbeide som gårdskar
Artikkelside
iherdig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
svensk
ihärdig
Betydning og bruk
som viser eller vitner om stor iver, kraft og utholdenhet
;
energisk
Eksempel
en
iherdig
arbeidskar
;
en
iherdig
innsats
Artikkelside
syne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sýna
, av
sýnn
‘synlig, åpenbar’
Betydning og bruk
la se, vise
Eksempel
syne
fram noe
;
syne
en veien
;
han torde ikke
syne
seg utendørs
;
en arbeidskar som det virkelig
syner
etter
refleksivt
:
slitet syn(e)s ikke på henne
;
merkene syn(e)s nesten ikke lenger
Artikkelside
flink
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘strålende’
Betydning og bruk
dyktig
(1)
,
dugelig
(1)
,
god
(1)
Eksempel
en flink arbeidskar
;
en kan ikke være like flink i alt
;
hun er flink til å snakke for seg
;
han er flink med hendene sine
Artikkelside
dugelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
dyktig
;
skikket
Eksempel
en
dugelig
arbeidskar
;
han er lite
dugelig
til tungarbeid
rikelig
,
stor
(1)
Eksempel
en
dugelig
niste
brukt som adverb
det kom
dugelig
med regn
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
arbeidskar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
kar
(
1
I)
Tyding og bruk
person som driv med
kroppsarbeid
Døme
arbeidskarane samla seg til lunsjpause
person med både lyst og evne til å arbeide
Artikkelside
stadig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫðugr
‘som står fast’
;
av
sta
Tyding og bruk
ikkje skiftande
;
fast, jamn,
stendig
stø
(
3
III
, 1)
Døme
vêret har vore stadig i haust
;
ein stadig og påliteleg arbeidskar
vanleg
(1)
;
hyppig, ofte
Døme
vere ein stadig gjest i teateret
;
bli seinka av stadige avbrot
som ikkje endrar seg
;
konstant, vedhaldande
Døme
gå i ein stadig gledesrus
brukt som
adverb
: med korte mellomrom
;
jamt, regelbunde
Døme
han kjem stadig på besøk
;
det skjer stadig ulykker
Faste uttrykk
stadig vekk
jamnleg, ofte
ho er stadig vekk å høyre på radioen
;
det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
framleis, enno
eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
støtt og stadig
heile tida
;
jamnleg, ofte
han er støtt og stadig på stadion
Artikkelside
truverdig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ein må tru på og ha tillit til
;
påliteleg
Døme
ei truverdig framstilling
;
truverdige vitnemål
;
underskrift frå ein truverdig person
trugen
,
stø
(
3
III
, 2)
Døme
ein truverdig arbeidskar
Artikkelside
stø
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
-stǿðr
i
samansetningar
som
hugstǿðr
‘som ein støtt tenkjer på’
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
som står fast og godt
;
fast
,
sikker
Døme
gå, stå støtt
;
ikkje vere heilt stø på føtene
;
stø som fjell
stødig
,
traust
Døme
ein stø og påliteleg arbeidskar
som ikkje skjelv, vinglar
Døme
vere stø på handa, foten
sikker
Døme
vere stø i engelsk
;
vere stø på noko
–
sikker, viss
jamn
,
rett
(
3
III)
,
stabil
Døme
ein stø bris frå sør
;
halde stø kurs
;
ein stø tendens
som
adverb
:
alltid
, jamt,
stadig
Døme
støtt var det noko som skulle gjerast
;
støtt og stadig
Artikkelside
gardskar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeidskar
(1)
på ein
gard
(1)
Døme
det harde livet som gardskar
Artikkelside
urøynd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan røynsle, uøvd, ukunnig, ny
Døme
ein ung og
urøynd
arbeidskar
;
vere
urøynd
med slikt
uprøvd
(1)
,
ufreista
Døme
det går ikkje urøynt
Artikkelside
rykkjar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
rykkje
(
1
I)
Tyding og bruk
drivande arbeidskar
ein slags pilk
Artikkelside
slitar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeidsmenneske
;
trottig arbeidskar
Døme
ein trufast slitar
person som slit på noko
Døme
tribuneslitar
Artikkelside
sopass
,
so pass
,
så pass
,
såpass
adverb
Opphav
av
så
(
5
V)
Tyding og bruk
så mykje
er du ikkje
so pass
til kar?
so pass
lyt eg tole
etter måten bra, dugande
det er rart han er
so pass
(sprek)
;
so pass
til arbeidskar skal du leite lenge etter
Artikkelside
syne
2
II
syna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýna
av
sýnn
adjektiv
‘synleg, tydeleg’
Tyding og bruk
la sjå
;
peike på
;
vise
(
3
III
, 1)
Døme
syn meg kniven din
;
ho synte dei rundt i byen
;
syne ei prøve på noko
;
syne mot og gløggskap
;
ikkje våge å syne seg utandørs
;
ein arbeidskar som det syner etter
–
som får unna arbeidet
;
syne fram
refleksivt
:
merka synest ikkje lenger
–
merka er borte
klarleggje, lære frå seg
;
vise
(
3
III
, 4)
Døme
syne samanhengen mellom nynorsken og dialektene
;
det vil snøgt syne seg korleis det går
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100