Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

anbringe

verb

Opphav

av tysk anbringen; av an- (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • anbringe en bemerkning, et slag;
    • anbringe et barn i pleie;
    • anbringe bagasjen i oppbevaringsboksen;
    • hestene er vel anbragt i stallen
  2. Eksempel
    • anbringe penger i et nytt foretak

stilling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stille (5

Betydning og bruk

  1. måte som kropp eller lemmer er anbrakt på
    Eksempel
    • sittende stilling;
    • skifte stilling;
    • ligge i en forvridd stilling
  2. Eksempel
    • himmellegemers stilling
  3. område der militære styrker har posisjonert seg
    Eksempel
    • trekke seg tilbake til nye stillinger;
    • gå i stilling
  4. Eksempel
    • være i en økonomisk vanskelig stilling;
    • ved pause var stillingen 2–1;
    • de diskuterte kvinnens stilling i samfunnet;
    • henlegge en sak etter bevisets stilling
  5. Eksempel
    • jeg vil søke på den ledige stillingen;
    • hun har en ansvarsfull stilling

Faste uttrykk

  • holde stillingen
    greie seg;
    holde stand
  • ta stilling til
    ta begrunnet standpunkt til noe
    • jeg har ikke tatt stilling til hva jeg skal bruke pengene på

ballast

substantiv hankjønn

Uttale

balˊlast eller  balasˊt

Opphav

fra lavtysk , forledd trolig av bar ‘tom’; jamfør last (1

Betydning og bruk

  1. vann eller tunge gjenstander som blir anbrakt i et tomt fartøy for å gi det stabilitet
    Eksempel
    • ta inn ballast
  2. i overført betydning: erfaring, verdier eller kunnskap som kan gi støtte i livet
    Eksempel
    • ha åndelig ballast med seg hjemmefra
  3. vekt (særlig sandsekker) som kastes ut av en ballong for å regulere høyden
  4. underlag på jernbanespor, oftest pukk eller grus;
    Eksempel
    • ballast langs togskinnene

Faste uttrykk

  • gå i ballast
    la fartøyet gå uten last, men med ballast

rundbrenner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. høy koksovn som holder varmen døgnet rundt
  2. parafinlampe med veke anbrakt i ring
  3. mann som stadig forfører nye kvinner;

apropos 1

substantiv intetkjønn

Uttale

apropoˊ

Opphav

substantivering av apropos (2

Betydning og bruk

(beleilig eller vel anbrakt) kommentar, merknad til et samtaleemne
Eksempel
  • komme med et lite apropos til det som er sagt

Nynorskordboka 0 oppslagsord