Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 1180 oppslagsord

adverb

substantiv intetkjønn

Uttale

adverˊb

Opphav

av latin ad ‘til’ og verbum ‘ord’

Betydning og bruk

ord som oftest er underordnet et verb, et adjektiv eller et annet adverb, og som sier noe om grad, måte, sted eller tid

Eksempel

i ‘å kjøre fort’ er ‘fort’ et adverb

Artikkelside

steil

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

bratt (1)
Eksempel
- steile fjell
- brukt som adverb:
  stien gikk steilt opp gjennom lia
som holder urokkelig fast på sin egen mening eller handlemåte;
ubøyelig (2), stivsinnet
Eksempel
- innta en steil holdning
- brukt som adverb:
  stå steilt på sitt;
  partene står steilt mot hverandre

Artikkelside

ytterst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr,; jamfør ytre (

Betydning og bruk

som er lengst ute;
som ligger lengst borte (fra midten);
motsatt innerst (2
Eksempel
- de ytterste holmer og skjær;
- hudens ytterste lag;
- sette seg på den ytterste stolen
- brukt som adverb:
  balansere ytterst på kanten;
  sitte ytterst ute på neset;
  ytterst hadde han genser
av høyeste grad;
sterkest, best, mest ekstrem
Eksempel
- i den ytterste nød;
- havne i det ytterste mørke;
- disse synspunktene finner en bare på ytterste høyrefløy
- brukt som adverb:
  være ytterst forsiktig;
  det er ytterst sjeldent at en ser nordlys så langt sør;
  saken er ytterst alvorlig
med mest ugunstig utfall;
verst
Eksempel
- i ytterste konsekvens går vi konkurs;
- i ytterste fall må vi si opp flere ansatte

Faste uttrykk

den ytterste dag
verdens siste dag;
dommedag (1)
sitt ytterste
sitt aller beste;
alt en makter
de gjør sitt ytterste for å bidra;
yte sitt ytterste
til sitt/det ytterste
til grensen av det mulige;
maksimalt
strekke seg til sitt ytterste;
presse maskinen til det ytterste

Artikkelside

ærlig

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; fra lavtysk

Betydning og bruk

som uttrykker sannheten;
sann (1, 1), sannferdig, oppriktig
Eksempel
- være ærlig mot noen;
- si en sin ærlige mening;
- for å være helt ærlig synes jeg det gikk ganske dårlig
- brukt som adverb:
  nå trenger jeg at du svarer ærlig;
  jeg skal ærlig innrømme at det var min skyld
som følger eller gjør det som er rett;
pålitelig, rettskaffen, hederlig (1)
Eksempel
- en ærlig og tro tjener;
- tjene penger på ærlig vis;
- at dere iblant er uenige, er en ærlig sak
brukt som adverb: ordentlig (3), sannelig
Eksempel
- skuespillerne hadde ærlig fortjent applausen

Faste uttrykk

ærlig talt
når sannheten skal sies
nå synes jeg ærlig talt at du burde skamme deg

Artikkelside

ytterligere

adjektiv

Opphav

av ytterlig

Betydning og bruk

som kommer i tillegg til det som allerede framgår i konteksten;

enda flere eller mer;

videre (1)

Eksempel

hun hadde ingen ytterligere kommentarer;
kontakt arrangør for ytterligere opplysninger om arrangementet

brukt som adverb:
- hun vil prøve å redusere forbruket sitt ytterligere;
- situasjonen vil bli ytterligere forverret om ikke hjelpen kommer straks;
- jeg åt to pølser først, før jeg forsynte meg med ytterligere to

Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

som vokser eller lever i fri naturtilstand;
udyrket, utemmet
Eksempel
- ville dyr og planter;
- temme en vill hest;
- i vill tilstand
- brukt som adverb:
  planter som vokser vilt;
  apene lever vilt på store deler av øya
øde (2, ulendt
Eksempel
- ville, forrevne fjell;
- et vilt landskap
som ikke kan orientere seg;
forvillet (1)
Eksempel
- gå seg vill
- - døgnvill
  - rådvill
som mangler kontroll eller hemninger;
ustyrlig, kaotisk, oppjaget (2)
Eksempel
- være vill av seg;
- en vill dans;
- være på vill flukt;
- slagsmålet ble bare villere og villere;
- vill av raseri;
- være vill etter noe;
- føre et vilt liv;
- det oppstod vill forvirring om resultatet
- brukt som adverb:
  slå vilt om seg
som strider mot sunn fornuft;
planløs, sprø (3), sanseløs (2)
Eksempel
- bli vill og gal;
- det var helt vilt;
- et vilt innfall;
- en vill plan;
- er du helt vill?
- høre et vilt rykte
brukt som forsterkende adverb
Eksempel
- få besøk av vilt fremmede;
- være vilt begeistret;
- de er vilt forelsket

Faste uttrykk

i sin villeste fantasi
innenfor det en kan forestille seg;
med all sin forestillingsevne
jeg kan ikke i min villeste fantasi skjønne hva krig skal tjene til
på ville veier
- på et sted der en ikke skal befinne seg;
  på avveier
  butikkvinduet ble knust av en bil på ville veier;
  møte på en elg på ville veier
- på villspor når det gjelder moral, fornuft, fakta eller lignende
  debatten er helt på ville veier;
  grådigheten har ført dem på ville veier

Artikkelside

villig

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr; beslektet med vilje og ville (

Betydning og bruk

klar til å gjøre det som ønskes eller kreves
Eksempel
- være villig til å hjelpe;
- folk er villige til å betale ganske mye for et sånt hus;
- være villig til å ofre livet for noe;
- finne noen som er villige til å støtte saken med penger
- - kampvillig
  - offervillig
  - risikovillig
- brukt som adverb:
  si seg villig til noe
som uten vanskeligheter gjør eller går med på noe
Eksempel
- finne en villig person å sjekke opp;
- arbeide med villige hender;
- flink og villig;
- en villig plante
- - arbeidsvillig
  - lærevillig
  - samarbeidsvillig
- brukt som adverb:
  fisken bet villig;
  villig innrømme noe;
  hun fulgte villig med til rektors kontor

Faste uttrykk

villig vekk
i ett sett;
stadig, gjerne
hun fortalte villig vekk om pinlige hendelser fra eget liv;
komikeren fleipet villig vekk om eget utseende

Artikkelside

veldig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjev’; beslektet med velde (

Betydning og bruk

svært stor;
mektig, sterk (1)
Eksempel
- en veldig påkjenning;
- dyret hadde en veldig kraft;
- flammene spredte seg med en veldig fart;
- det har jeg veldig lyst til;
- den veldige kroppen hans tumlet ned i gjørma
brukt som adverb: i høy grad;
svært, særdeles, usedvanlig (2)
Eksempel
- maten var veldig god;
- det var veldig snilt sagt;
- fjellene er veldig høye;
- det var veldig lang tid;
- dette forstår jeg veldig lite av;
- jeg har veldig mye å snakke med deg om

Artikkelside

velsigne

verb

Betydning og bruk

ønske velsignelse over
Eksempel
- paven velsigner folket på Petersplassen første påskedag
takke (2, 1), prise (3, 2)
Eksempel
- jeg kan ikke nok få velsignet deg for hjelpen;
- bøndene velsigner regnet
la få (som gave);
gi (4), forære
Eksempel
- være velsignet med rike naturressurser;
- forrige uke velsignet oss med regn og storm
brukt som adjektiv: herlig, vidunderlig
Eksempel
- ha en velsignet stund;
- et velsignet vær
- brukt som adverb:
  være velsignet fri for nykker

Artikkelside

velberget, velberga

adjektiv

Betydning og bruk

uten skader eller men (1;
uskadd, like hel
Eksempel
- et velberget mannskap kom seg i land med livbåt
- brukt som adverb:
  komme velberget fra ulykken
brukt som adverb: uten problemer eller nedturer
Eksempel
- laget kom seg velberget gjennom kvalifiseringen
økonomisk trygg eller velstående
Eksempel
- gifte seg inn i en velberget familie
- brukt som adverb:
  selskapet kom seg velberget gjennom finanskrisen

Artikkelside

Nynorskordboka 1312 oppslagsord

adverb

substantiv inkjekjønn

Uttale

adverˊb

Opphav

av latin ad ‘til’ og verbum ‘ord’

Tyding og bruk

ord som oftast er underordna eit verb eller adjektiv og seier noko om grad, måte, stad eller tid

Døme

i ‘køyre fort’ er ‘fort’ eit adverb

Artikkelside

ærleg

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; frå lågtysk

Tyding og bruk

som uttrykkjer sanninga;
sann (1, 1), sannferdig, oppriktig
Døme
- vere ærleg mot kjærasten sin;
- seie si ærlege meining;
- for å vere ærleg liker eg ikkje å danse
- brukt som adverb:
  svarer du ærleg no?
  eg skal ærleg innrømme at eg gjorde feil
som følgjer eller gjer det som er rett;
heiderleg, pålitande
Døme
- ein ærleg og tru tenar;
- tene pengar på ærleg vis;
- det er ei ærleg sak å kjempe for seg og sine
brukt som adverb: retteleg, sanneleg
Døme
- dette hadde han ærleg fortent

Faste uttrykk

ærleg talt
når sanninga skal seiast
eg veit ærleg talt ikkje korleis det skal gå

Artikkelside

ytterlegare

adjektiv

Opphav

av ytterleg

Tyding og bruk

som kjem i tillegg til noko som allereie er nemnt i konteksten

Døme

be om ytterlegare opplysningar;
ei ytterlegare spreiing av busetnaden

brukt som adverb:
- dette vil komplisere arbeidet ytterlegare;
- eg vart ytterlegare forvirra av det vage språket i boka;
- ho har studert i to år, og kjem med sannsyn til å studere i ytterlegare tre

Artikkelside

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (

Tyding og bruk

som er lengst ute;
som ligg lengst borte (frå midten);
motsett inst
Døme
- bu på den ytste garden;
- reise til dei ytste øyane;
- sitje på ytste odden;
- frå den ytste landsenden;
- skrelle av det ytste skalet;
- ta plaster på den ytste delen av fingeren
- brukt som adverb:
  balansere ytst på kanten;
  han sat ytst på benken;
  fiske ytst ute på neset;
  ytst hadde han ein tjukk genser
av høgste grad;
sterkast, best, mest ekstrem
Døme
- i den ytste einsemd;
- i den ytste naud;
- desse synspunkta blir rekna til ytste venstrefløy
med mest ugagnleg utfall;
verst
Døme
- til dei ytste konsekvensar;
- i ytste fall kan han straffast med fengsel

Faste uttrykk

den ytste dagen
domedag
gjere sitt ytste
gjere det ein kan;
yte sitt beste
til det ytste
til grensa av det moglege;
i aller høgste grad
spenninga er driven til det ytste;
utnytte noko til det ytste;
han er harmfull til det ytste

Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

som veks eller lever i fri naturtilstand;
udyrka, utamd
Døme
- ville planter og dyr;
- temje ein vill hest;
- ville hundar
- brukt som adverb:
  denne planta veks ikkje vilt;
  det finst plassar der kattar lever vilt
aud, ulendt
Døme
- på ville fjellet;
- ville og forrivne fjell;
- eit vilt landskap
som ikkje kan orientere seg;
forvilla (1)
Døme
- gå seg vill
- - døgnvill
  - rådvill
som manglar kontroll eller hemningar;
styrlaus, kaotisk, oppjaga (2)
Døme
- ein vill dans;
- kampen vart villare og villare;
- vere på vill flukt;
- vill av raseri;
- vere vill etter tobakk;
- føre eit vilt liv;
- dei ulike meldingane skapte vill forvirring
- brukt som adverb:
  slå vilt om seg
som strir mot sunn fornuft;
planlaus, sprø (3), sanselaus (2)
Døme
- det var heilt vilt;
- er du heilt vill?
- ein vill plan;
- vere vill og galen;
- høyre eit vilt rykte
brukt som forsterkande adverb
Døme
- få besøk av vilt framande;
- vere vilt glad;
- ei vilt jublande folkemengd

Faste uttrykk

i sin villaste fantasi
innanfor det ein kan førestille seg;
med all si førestillingsevne
eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
på ville vegar
- på ein stad der ein ikkje skal vere;
  på avvegar
  gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
  treffe på ein grevling på ville vegar
- på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
  når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
  eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

Artikkelside

villig, viljug

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr, samanheng med vilje ( og vilje (

Tyding og bruk

budd til å gjere det som nokon ynskjer eller krev
Døme
- vere villig til å hjelpe;
- dei er villige til å betale ein høg pris for huset;
- finne nokon som er villig til å gje pengar
- - kampvillig
  - offervillig
  - risikovillig
- brukt som adverb:
  seie seg villig til noko
som utan vanskar gjer eller går med på noko
Døme
- finne ei villig jente å sjekke opp;
- hjelpe til med villige hender;
- ei villig plante
- - arbeidsvillig
  - lærevillig
  - samarbeidsvillig
- brukt som adverb:
  følgje villig med til dokteren;
  villig vedgå noko;
  planta veks villig

Faste uttrykk

villig vekk
i eitt set;
ofte, gjerne
fisken beit villig vekk;
det hender villig vekk

Artikkelside

veldig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjæv’; samanheng med velde (

Tyding og bruk

særs stor;
mektig (2), sterk (1)
Døme
- ordne opp med veldig hand;
- ei veldig påkjenning;
- kome med ein veldig fart;
- det har eg veldig lyst til
brukt som adverb: i høg grad;
særs (2), overlag (2
Døme
- veldig godt sagt;
- huset er veldig stygt;
- reisa var veldig lang;
- du er veldig høg;
- eg forstår veldig lite av deg;
- no har eg veldig mykje på hjartet

Artikkelside

vemodig

adjektiv

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

prega av vemod;

sorgmild, vedkjømeleg

Døme

det er vemodig å skiljast;
vemodig å tenkje på

brukt som adverb:
- ei vemodig vakker stund

Artikkelside

velsigne

velsigna

verb

Tyding og bruk

ynskje signing over
Døme
- pinsevenene døyper ikkje, men velsignar barna
takke (2, 1), prise (3, 2)
Døme
- eg kan ikkje nok få velsigne deg for hjelpa;
- ho bad og velsigna
la få (som gave);
gje (4), forære
Døme
- turen var velsigna med godt vêr;
- så langt har året velsigna oss med mange gode nyheiter
brukt som adjektiv: herleg (1), velgjerande (2)
Døme
- ei velsigna stund;
- eit velsigna vêr
- brukt som adverb:
  vere velsigna fri for nykker

Artikkelside

velberga

adjektiv

Tyding og bruk

utan skadar eller mein (1;
uskadd, like heil
Døme
- bilistane er velberga etter kollisjonen
- brukt som adverb:
  kome seg velberga ned frå fjellet
brukt som adverb: utan problem eller nedturar
Døme
- kome seg velberga gjennom eksamen
økonomisk trygg eller velståande
Døme
- ei velberga forretningskvinne
- brukt som adverb:
  butikken kom seg velberga gjennom dårlege salsår

Artikkelside

Resultater per side: