Nynorskordboka
viljug, villig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| viljug | viljug | viljuge | viljuge |
| villig | villig | villige | villige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| viljugare | viljugast | viljugaste |
| villigare | villigast | villigaste |
Opphav
norrønt viljugrTyding og bruk
- budd til å gjere noko etter ynska frå ein annan
Døme
- viljug til å hjelpe
- lett å be, lydig
- flink og viljug – arbeidsvillig;
- følgje viljug med til dokteren – føyeleg;
- viljug vedgå noko
- om plante: som gror lett;
om hodyr: som let seg pare- ein viljug sort;
- kua er viljug
- i samansetningar: som er slik som førsteleddet nemner
- til dømes
- læreviljug
- smørjeviljug
Faste uttrykk
- villig vekki uttrykketofte, gjerne
- fisken beit viljug vekk;
- det hender viljug vekk