Nynorskordboka
villig, viljug
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| viljug | viljug | viljuge | viljuge |
| villig | villig | villige | villige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| viljugare | viljugast | viljugaste |
| villigare | villigast | villigaste |
Opphav
norrønt viljugr, samanheng med vilje (1 og vilje (2Tyding og bruk
- budd til å gjere det som nokon ynskjer eller krev
Døme
- vere villig til å hjelpe;
- dei er villige til å betale ein høg pris for huset;
- finne nokon som er villig til å gje pengar
- som etterledd i ord som
- kampvillig
- offervillig
- risikovillig
- brukt som adverb:
- seie seg villig til noko
- som utan vanskar gjer eller går med på noko
Døme
- finne ei villig jente å sjekke opp;
- hjelpe til med villige hender;
- ei villig plante
- som etterledd i ord som
- arbeidsvillig
- lærevillig
- samarbeidsvillig
- brukt som adverb:
- følgje villig med til dokteren;
- villig vedgå noko;
- planta veks villig
Faste uttrykk
- villig vekki eitt set;
ofte, gjerne- fisken beit villig vekk;
- det hender villig vekk