Bokmålsordboka
villig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
villig | villig | villige | villige |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
villigere | villigst | villigste |
Opphav
norrønt viljugr; beslektet med vilje og ville (2Betydning og bruk
- rede, beredt til å gjøre etter noens ønske
Eksempel
- være villig til å hjelpe, betale;
- si seg villig til noe
- som adverb:;
lett å be, lydig- hun fulgte villig med til rektors kontor;
- villig innrømme noe;
- flink og villig – arbeidsvillig
- om planter:
- en villig sort – grovillig
- som adverb:
- fisken bet villig
Faste uttrykk
- villig vekk(skje, fortelle) i ett sett, stadig