Bokmålsordboka
sprø
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sprø | sprøtt | sprø | sprø |
| sprøe | sprøe | ||
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| sprøere | sprøest | sprøeste |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- som lett går i stykker, skjør
Eksempel
- sprø(e) kavringer
Eksempel
- en sprø, fin lyd
- fra vettet
Eksempel
- er du blitt sprø?