Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

vingling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av vingle

Betydning og bruk

  1. det å bevege seg ustøtt hit og dit
  2. det å ha problemer med å ta standpunkt

vinglete, vinglet

adjektiv

Opphav

av vingle

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinglete kjøring
    • brukt som adverb:
      • gå ustøtt og vinglete
  2. som ikke kan bestemme seg;
    holdningsløs
    Eksempel
    • vinglete oppførsel

vingleri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å vingle (2)

vingler

substantiv hankjønn

Opphav

av vingle

Betydning og bruk

person som lett forandrer mening;
vinglete person
Eksempel
  • tvilere og vinglere

vingle

verb

Opphav

trolig beslektet med svinge (2

Betydning og bruk

  1. gå eller bevege seg ustøtt hit og dit;
    jamfør vinglete (1)
    Eksempel
    • vingle fram og tilbake;
    • vingle i fylla
  2. i overført betydning: ha problemer med å ta standpunkt;
    Eksempel
    • vingle i en sak;
    • jeg vingler mellom to alternativer
    • brukt som adjektiv:
      • et vinglende parti

vingel

substantiv intetkjønn

Opphav

av vingle

Betydning og bruk

det å vingle;
vingling

pendle

verb

Betydning og bruk

  1. svinge regelmessig fram og tilbake
    Eksempel
    • pendle fra den ene siden til den andre
  2. reise fram og tilbake mellom to steder, særlig med lang reisetid mellom hjem og arbeidssted
    Eksempel
    • pendle mellom Halden og Oslo
  3. i overført betydning: vingle (2)
    Eksempel
    • pendle mellom ulike standpunkter

pendling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av pendle

Betydning og bruk

  1. det å svinge regelmessig fram og tilbake
  2. det å (daglig, ukentlig) reise fram og tilbake mellom to steder
  3. det å vingle (2)

Nynorskordboka 12 oppslagsord

vinglete

adjektiv

Opphav

av vingle

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinglete køyring
    • brukt som adverb:
      • gå ustøtt og vinglete
  2. som lett endrar meining;
    lite sjølvstendig
    Døme
    • vinglete framferd

jangle

jangla

verb

Opphav

i tydingane ‘krangle’ og ‘tale’ påverka av hangle

Tyding og bruk

  1. gå ustøtt, vingle;
    gå og slenge
  2. tale att og fram, jatte
  3. (små)krangle

Faste uttrykk

  • jangle med
    jatte med

vingel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vingle

Tyding og bruk

  1. det å vingle;
    ugreie, floke
    Døme
    • eit einaste vingel av målformer
  2. Døme
    • eit hende vingel

vingling

substantiv hokjønn

Opphav

av vingle

Tyding og bruk

  1. det å vere ustø og fare hit og dit
  2. det å ha vanskar med å ta standpunkt

vingleskap

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -skap (1

Tyding og bruk

det å vingle (2)

vingle

vingla

verb

Opphav

truleg samanheng med svinge

Tyding og bruk

  1. gå ustøtt;
    vere ustø;
    fare hit og dit;
    jamfør vinglete (1)
    Døme
    • vingle att og fram;
    • flyet vingla kraftig;
    • vingle i fylla
  2. i overført tyding: ha vanskar med å ta standpunkt;
    Døme
    • vingle i ei sak;
    • dei vinglar mellom ulike standpunkt
    • brukt som adjektiv:
      • eit vinglande parti

vinglar

substantiv hankjønn

Opphav

av vingle

Tyding og bruk

person som lett endrar meining;
vinglete person
Døme
  • han var den fremste vinglaren i bygda

skeivle

skeivla

verb

Tyding og bruk

  1. rive av lage;
  2. gjere skeiv;
    Døme
    • skeivle skoa sine
  3. gå skeivt og slengete;
    Døme
    • skeivle bortover vegen

fjakle

fjakla

verb

Opphav

av fikle

Tyding og bruk

pendle

pendla

verb

Tyding og bruk

  1. svinge regelbunde fram og tilbake
    Døme
    • klokkekolven pendla att og fram
  2. reise att og fram mellom to stader, særleg med lang reisetid mellom heim og arbeidsstad
    Døme
    • pendle mellom Førde og Bergen
  3. i overført tyding: vingle (2)
    Døme
    • pendle mellom to standpunkt