Bokmålsordboka
vingling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vingling | vinglingen | vinglinger | vinglingene |
| hunkjønn | ei/en vingling | vinglinga | ||
Opphav
av vingleBetydning og bruk
- det å bevege seg ustøtt hit og dit
- det å ha problemer med å ta standpunkt