Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

veiv

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive

Betydning og bruk

  1. håndtak til å dreie noe rundt med;
  2. (rettvinklet) utstående arm på veivaksel
Artikkelside

svive

verb

Opphav

norrønt svífa

Betydning og bruk

  1. snu seg i en ring;
    gå rundt;
    dreie seg
    Eksempel
    • hjulet begynte å svive
  2. gli til siden
    Eksempel
    • bilen sveiv i svingen
  3. holde seg oppe i lufta uten å falle;
  4. Eksempel
    • gå og svive

Faste uttrykk

  • svive for en
    stå vagt for en
    • det sviver for meg at vi var der for lenge siden
  • svive og gå
    gå smått og sakte;
    fortsette uforandret;
    rusle og gå
    • takk, det sviver og går
Artikkelside

sveive

verb

Opphav

av sveiv (1

Betydning og bruk

  1. sette i (roterende) bevegelse med en sveiv (1
    Eksempel
    • sveive en slipestein;
    • han sveiver ned bilvinduet
  2. veive, vifte, svinge
    Eksempel
    • sveive med armene
  3. Eksempel
    • sveive hit og dit
Artikkelside

sveiv 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å svinge eller dreie rundt;
Eksempel
  • gjøre en sveiv med armen
Artikkelside

lire 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra gresk; samme opprinnelse som lyre (1

Betydning og bruk

  1. musikkinstrument med strenger som settes i sving av et hjul med sveiv
Artikkelside

lirekasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

et slags lite orgel på hjul som spiller melodier når en dreier på en sveiv
Artikkelside

kobbesveiv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

hjulvisp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjøkkenredskap som har en sveiv som driver to visper via et tannhjul
Artikkelside

luffe

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk; beslektet med love (1

Betydning og bruk

bredt, flatt forlem hos visse virveldyr, som hval, pingvin og sel;
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

veiv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive

Tyding og bruk

  1. handtak til å dreie noko rundt med;
  2. (rettvinkla) utbøying på veivaksling
Artikkelside

svive for ein

Tyding og bruk

stå vagt for ein;
Sjå: svive
Døme
  • det sveiv for meg at eg hadde høyrt historia før
Artikkelside

svive

sviva

verb

Opphav

norrønt svífa

Tyding og bruk

  1. snu seg i ein ring;
    gå rundt;
    dreie seg
    Døme
    • hjulet byrja å svive;
    • jorda sviv om sola
  2. gli til sida
    Døme
    • bilen sveiv i svingen
  3. halde seg oppe i lufta utan å falle;
  4. Døme
    • dei går berre og sviv i korridorane

Faste uttrykk

  • svive for ein
    stå vagt for ein
    • det sveiv for meg at eg hadde høyrt historia før
  • svive og gå
    gå smått og sakte;
    halde fram uendra;
    rusle og gå
    • takk, det sviv og går
Artikkelside

sveive

sveiva

verb

Opphav

av sveiv (1

Tyding og bruk

  1. setje i (roterande) rørsle med ei sveiv (1
    Døme
    • sveive separatoren;
    • ho sveiver opp bilvindauget
  2. veive, vifte, svinge
    Døme
    • sveive med armane
  3. Døme
    • sveive hit og dit
Artikkelside

sveiv 2

substantiv hankjønn

Opphav

av svive (2; samanheng med sveiv (1

Tyding og bruk

  1. det å svinge eller dreie rundt;
    Døme
    • gjere ein sveiv med armen
  2. Døme
    • selen har sveivar
Artikkelside

hjulvisp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjøkenreiskap som har ei sveiv som driv to vispar via eit tannhjul
Artikkelside

luffe

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; samanheng med lóve (1

Tyding og bruk

brei, flat framlem hos visse virveldyr, som kval, pingvin og sel;
Artikkelside

kobbesveiv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside