Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Betydning og bruk

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    til forskjell fra søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
    Eksempel
    • sure plommer;
    • rognebær er sure;
    • sure oppstøt;
    • sur røyk;
    • melka var blitt sur
  2. i kjemi: som har egenskaper som en syre;
    som har en pH-verdi under 7;
    motsatt basisk
    Eksempel
    • en sur løsning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Eksempel
    • sur jord
  4. kald og ruskete;
    Eksempel
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskelig
    Eksempel
    • gjøre livet surt for noen
    • brukt som adverb:
      • surt tjente penger
  6. misfornøyd, mutt, gretten
    Eksempel
    • en sur gammel grinebiter;
    • ingen sure miner
    • brukt som adverb:
      • se surt på noen

svie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stikkende smerte;
    sårhet
    Eksempel
    • det var sterk svie i såret;
    • ha svie i ansiktet;
    • kjenne svie i brystet
  2. påført skade eller tap

Faste uttrykk

  • etter den søte kløe kommer den sure svie
    etter en nytelse følger ubehagelige ettervirkninger
  • tort og svie
    ulempe eller skade som er resultat av et tap, en urett eller en krenkelse
    • få erstatning for tort og svie

sild

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sild

Betydning og bruk

mindre fisk med sølvglinsende kropp, store øyne og underbitt;
Clupea harengus
Eksempel
  • fiske sild;
  • ha sild og poteter til middag

Faste uttrykk

  • død som ei sild
    helt livløs;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • ikke være verdt to sure sild
    helt verdiløs
  • som sild i tønne
    tettpakket
    • passasjerene stod som sild i tønne

salt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt salt; beslektet med latin sal

Betydning og bruk

  1. hvitt stoff med skarp smak som i renset form brukes i husholdningen;
    Eksempel
    • utvinne salt av sjøvann;
    • tilsette salt i suppa;
    • drysse salt på blomkålen
  2. kjemisk forbindelse bygd opp av ioner
    Eksempel
    • basiske salter;
    • sure salter

Faste uttrykk

  • ikke ha/tjene til salt i maten
    være svært fattig;
    tjene svært dårlig
    • fiskerne har ikke til salt i maten;
    • arbeiderne tjente ikke til salt i maten
  • jordens salt
    (etter Matt 5,13) noen som holder noe friskt og ubedervet
  • strø salt i såret
    gjøre vondt verre
  • ta med en klype salt
    ikke ta bokstavelig
  • veie salt
    lek der to står rygg mot rygg og vekselvis vipper hverandre i været

mine 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, ansiktsuttrykk’

Betydning og bruk

Eksempel
  • sette opp en bekymret mine;
  • ingen sure miner!
  • ta på seg en alvorlig mine

Faste uttrykk

  • gjøre gode miner til slett spill
    ikke vise misnøye;
    late som ingenting
  • gjøre mine til
    vise tegn til
    • ingen av dem gjør mine til å forlate lokalet
  • uten å fortrekke en mine
    uten å røpe hva en synes

kløe

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt kláði

Betydning og bruk

irritasjon i huden
Eksempel
  • eksem med kløe

Faste uttrykk

  • etter den søte kløe kommer den sure svie
    etter en nytelse følger ubehagelige ettervirkninger

høy 2, høg

adjektiv

Opphav

mellomnorsk høg, påvirkning fra østnordisk; jamfør norrønt hár

Betydning og bruk

  1. som når et langt stykke oppover (i vertikal retning);
    som har stor høyde (2, 1)
    Eksempel
    • et høyt gjerde;
    • høye bølger;
    • han er høyere enn henne;
    • verdens høyeste fjell;
    • treet er 10 m høyt
    • brukt som adverb
      • hoppe høyt av glede
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller regnet fra et visst nivå)
    Eksempel
    • et høyt punkt
    • brukt som adverb
      • sola står høyt på himmelen;
      • høyt oppe på veggen;
      • høyt henger de og sure er de, sa reven om rognebærene
  3. som ligger langt oppe på en tenkt eller eksisterende skala;
    tallmessig stor eller betydelig
    Eksempel
    • høy temperatur;
    • høy kvalitet;
    • høye utgifter;
    • nå en høy alder;
    • ha høyt blodtrykk;
    • et høyt nummer
    • brukt som adverb
      • være høyt begavet
  4. om lyd: som ligger langt oppe på toneskalaen;
    Eksempel
    • en høy tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Eksempel
    • høy musikk;
    • snakke med høy stemme
    • brukt som adverb
      • lese høyt;
      • rope høyt om hjelp
  6. med rang eller posisjon over andre
    Eksempel
    • ha høy rang;
    • ha et høyt verv i organisasjonen;
    • ha høye tanker om seg selv
  7. ruset av narkotisk stoff, særlig hallusinogener
    Eksempel
    • bli høy på amfetamin

Faste uttrykk

  • gå noen/noe en høy gang
    kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
    • hun går sine forgjengere en høy gang;
    • en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
  • ha høye tanker om noe/noen
    tro godt om og ha store forventninger til noe eller noen
    • manageren har høye tanker om spilleren;
    • jeg hadde høye tanker om meg selv
  • høy og lav
    folk fra forskjellige sosiale lag
    • hun er populær blant høy og lav
  • høy og mørk
    1. høyvokst og mørkhåret
      • en høy og mørk kjekkas
    2. selvsikker og pågående
      • hun er høy og mørk på likestillingens vegne
  • høy på pæra
    overlegen
  • høye skuldre
    det å være anspent og stresset
    • de har høye skuldre før opprykkskampen;
    • hun går med høye skuldre og er bekymret
  • høyere makter
    guddommelige makter
    • tro på høyere makter
  • høyere utdanning
    utdanning ut over videregående skole
  • høyt og lavt
    overalt
    • lete høyt og lavt etter noe;
    • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning
  • høyt på strå
    med høy sosial stilling
  • høyt spill
    spill med stor innsats;
    dristig spill
  • høyt under taket
    1. med stor avstand fra gulv til tak
      • det er høyt under taket i atelieret
    2. preget av toleranse
      • det skal være høyt under taket i dette partiet
  • i høy grad
    på alle måter
    • krisen påvirker i høy grad markedet
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • på høy tid
    i siste liten;
    på tide
  • sette noe/noen høyt
    sette pris på noe eller noen;
    verdsette
    • vi setter idealene våre høyt;
    • han setter vennen høyt
  • sette seg på sin høye hest
    opptre hovent, overlegent

eple

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt epli; beslektet med apal

Betydning og bruk

  1. rund rød, grønn eller gul frukt av epletre
    Eksempel
    • epler og pærer;
    • høste epler;
    • lage eplemost av eplene
  2. noe med form som ligner et eple

Faste uttrykk

  • bite i det sure eplet
    finne seg i noe en ikke liker
  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • stridens eple
    det striden dreier seg om

bite

verb

Opphav

norrønt bíta

Betydning og bruk

  1. sette tennene i
    Eksempel
    • bite negler;
    • hunden bet meg;
    • bli bitt av mygg
  2. lage (noe) eller nå et resultat med å bite (1)
    Eksempel
    • bite hull i noe
  3. om fisk: ta agnet
    Eksempel
    • fisken biter
  4. om skarp redskap: ha evne til å skjære eller hogge
    Eksempel
    • ljåen biter godt
  5. forårsake smerte;
    trenge inn
    Eksempel
    • kulda biter

Faste uttrykk

  • bite fra seg
    forsvare seg, ta igjen
    • laget kommer til å bite godt fra seg i kommende sesong
  • bite hodet av all skam
    undertrykke skamfølelsen
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noe en ikke liker
  • bite i gresset
    tåle nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i seg
    undertrykke, holde tilbake
    • hun måtte bite i seg all stolthet
  • bite på
    1. la seg narre
      • de bet på spøken
    2. ha virkning på
      • alderen biter ikke på henne
  • bite seg fast
    sette seg fast;
    bli værende
    • arbeidsledigheten vil bite seg fast på et høyt nivå
  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • bite tennene sammen
    ta seg sammen;
    holde ut
  • noe å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffe og noe å bite i
  • når krybben er tom, bites hestene
    knappe kår volder strid

oppstøt

substantiv intetkjønn

oppstøyt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

luft eller små mengder magesaft som trenger opp gjennom spiserøret fra magesekken;
Eksempel
  • få sure oppstøt

Nynorskordboka 12 oppslagsord

oppstøyt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

luft eller små mengder magesaft som trengjer seg opp gjennom matrøyret frå magesekken;
Døme
  • få sure oppstøytar

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Tyding og bruk

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    til skilnad frå søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
    Døme
    • sure plommer;
    • få sure oppstøytar;
    • sur røyk;
    • mjølka er vorte sur
  2. i kjemi: som har eigenskapar som ei syre (1, 1);
    som har ein pH-verdi under 7;
    motsett basisk
    Døme
    • ei sur løysning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Døme
    • sur jord
  4. kald og rusken;
    Døme
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskeleg
    Døme
    • surt slit;
    • gjere livet surt for nokon
    • brukt som adverb:
      • surt tente pengar
  6. misnøgd, mutt, gretten
    Døme
    • vere sint og sur;
    • få sur kritikk
    • brukt som adverb:
      • sjå surt på nokon

svie

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sviði

Tyding og bruk

  1. brennande verk;
    stikkande smerte
    Døme
    • det var sterk svie i såret;
    • ha svie i andletet;
    • kjenne svie i brystet
  2. skade eller tap ein har lide

Faste uttrykk

  • etter den søte kløen kjem den sure svien
    når du først har late lysta rå, må du òg bere følgjene
  • tort og svie
    ulempe eller skade som er resultat av eit tap, ein urett eller ei krenking
    • få vederlag for tort og svie

sild

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sild

Tyding og bruk

mindre fisk med sølvglinsande kropp, store auge og underbit;
Clupea harengus
Døme
  • fiske sild;
  • leve på sild og poteter

Faste uttrykk

  • daud som ei sild
    heilt livlaus;
    steindaud
    • liggje daud som ei sild
  • ikkje verd to sure sildar
    heilt verdilaus
  • som sild i tønne
    tettpakka
    • publikum stod som sild i tønne

salt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt salt; samanheng med latin sal

Tyding og bruk

  1. kvitt stoff som har skarp smak og i reinsa form blir brukt i hushaldet;
    Døme
    • vinne ut salt av sjøvatn;
    • setje til salt før steiking;
    • strø salt over agurken
  2. kjemisk sambinding bygd opp av ion
    Døme
    • basiske salt;
    • sure salt

Faste uttrykk

  • ikkje ha/tene til salt i maten
    vere svært fattig, tene svært dårleg
    • eg hadde ikkje til salt i maten;
    • dei tener ikkje til salt i maten
  • saltet på jorda
    (etter Matt 5,13) nokon som held noko friskt og uskjemt
  • strø salt i såret
    gjere vondt verre
  • ta med ei klype salt
    ikkje rekne for bokstavleg sanning
  • vege salt
    leik der ein står rygg i rygg og skiftevis bikkar kvarandre

mine 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, andletsuttrykk’

Tyding og bruk

Døme
  • med ei alvorleg mine;
  • ingen sure miner!

Faste uttrykk

  • gjere gode miner til slett spel
    ikkje vise misnøye;
    låst som ingenting
  • gjere mine til
    syne teikn til
    • ingen gjorde mine til å snakke med dei

kløe

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt kláði

Tyding og bruk

irritasjon i huda;
Døme
  • ha kløe;
  • lindre kløen;
  • kjenne ein kløe i kroppen

Faste uttrykk

  • etter den søte kløen kjem den sure svien
    når du først har late lysta rå, må du òg bere følgjene

eple

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt epli; samanheng med apal

Tyding og bruk

  1. rund raud, grøn eller gul frukt av epletre
    Døme
    • hauste eple;
    • mose eple;
    • skjere eple til eplekake
  2. Døme
    • ta opp eple;
    • setje eple
  3. noko med form som liknar eit eple

Faste uttrykk

  • bite i det sure eplet
    finne seg i noko ein ikkje liker
  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • stridens eple
    det striden handlar om

bite

bita

verb

Opphav

norrønt bíta

Tyding og bruk

  1. setje tennene (eller tilsvarande harde munndelar) i (noko)
    Døme
    • hunden beit han;
    • bite av ein munnfull av kaka;
    • bli biten av eit insekt;
    • ho beit ein bit av eplet
  2. lage (noko) eller nå eit resultat med å bite (1)
    Døme
    • bite hol i noko
  3. om fisk: ta agnet
    Døme
    • fisken bit godt
  4. om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
    Døme
    • kniven bit godt
  5. valde smerte
    Døme
    • kulda bit i andletet

Faste uttrykk

  • bite frå seg
    forsvare seg (med kvasse ord)
  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noko ein ikkje liker
  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • bite i seg
    ikkje la seg merke med (ei kjensle);
    finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
    • desse påstandane måtte ho bite i seg
  • bite på
    1. la seg narre;
      tru på
      • dei beit på tilbodet
    2. ha innverknad på;
      verke
      • alderen bit ikkje på han
  • bite seg fast
    setje seg fast;
    bli verande
    • arbeidsløysa fekk bite seg fast;
    • smertene bit seg fast i kroppen
  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • noko å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffi og noko å bite i

grettenskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere gretten
Døme
  • sjå sure andlet og grettenskap