Bokmålsordboka
kløe
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kløe | kløen | kløer | kløene |
Opphav
fra dansk; jamfør norrønt kláðiBetydning og bruk
irritasjon i huden
Eksempel
- eksem med kløe
Faste uttrykk
- etter den søte kløe kommer den sure svieetter en nytelse følger ubehagelige ettervirkninger