Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

svive og gå

Betydning og bruk

gå smått og sakte;
fortsette uforandret;
rusle og gå;
Se: svive
Eksempel
  • takk, det sviver og går

svive

verb

Opphav

norrønt svífa

Betydning og bruk

  1. snu seg i en ring;
    gå rundt;
    dreie seg
    Eksempel
    • hjulet begynte å svive
  2. gli til siden
    Eksempel
    • bilen sveiv i svingen
  3. holde seg oppe i lufta uten å falle;
  4. Eksempel
    • gå og svive

Faste uttrykk

  • svive for en
    stå vagt for en
    • det sviver for meg at vi var der for lenge siden
  • svive og gå
    gå smått og sakte;
    fortsette uforandret;
    rusle og gå
    • takk, det sviver og går

lakke 2

verb

Betydning og bruk

  1. om tid: gå
    Eksempel
    • det lakket mot høst;
    • ferien lakker mot slutten
  2. gå langsomt;
    rusle
    Eksempel
    • lakke omkring i byen

Faste uttrykk

  • lakke og li
    gå jevnt framover (mot et visst tidspunkt)
    • det lakker og lir mot jul

lunke 2

verb

Opphav

beslektet med svensk lunka ‘løpe langsomt’ og latin languere ‘være slapp’

Betydning og bruk

gå langsomt;
Eksempel
  • hesten lunket av gårde

innetter

preposisjon

Betydning og bruk

langsetter i retning innover;
Eksempel
  • båtene stod innetter fjorden;
  • rusle innetter veien
  • brukt som adverb
    • dra innetter for å møte dem

pusle 1

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. arbeide smått;
    sysle
    Eksempel
    • ha litt å pusle med
  2. Eksempel
    • noen pusler ute i gangen

rusletur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten tur i sakte tempo;

rutle

verb

Opphav

beslektet med rusle (1

Betydning og bruk

rusle 2

verb

Betydning og bruk

  1. gå sakte
    Eksempel
    • de rusler bortover veien
  2. Eksempel
    • ha noe å rusle med

rangle 3

verb

Betydning og bruk

  1. gå og slenge;
    rusle omkring;
    Eksempel
    • kyr som rangler over jordene
  2. feste og drikke (3, 2);
    gå på fylla;
    Eksempel
    • de ranglet hele natta

Nynorskordboka 17 oppslagsord

rekkje 3, rekke 4

rekkja, rekka

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

  1. strekkje kroppsdel ut (i full lengd);
    Døme
    • ho rekkjer fram handa;
    • rekkje tunge;
    • mange hadde rekt opp handa allereie før spørsmålet vart stilt
  2. gje nokon noko med utstrekt arm
    Døme
    • rekk meg fatet!
    • han rekte flaska til mora
  3. følgje ei rekkje av noko
    Døme
    • rekkje vegen etter nokon;
    • rekkje tankane attende
  4. gå seint, rusle
    Døme
    • kyrne rekte heim

Faste uttrykk

  • rekkje opp
    løyse opp strikketøy eller liknande ved å dra ut tråden
    • ho har rekt opp det ho har strikka

svive og gå

Tyding og bruk

gå smått og sakte;
halde fram uendra;
rusle og gå;
Sjå: svive
Døme
  • takk, det sviv og går

svive

sviva

verb

Opphav

norrønt svífa

Tyding og bruk

  1. snu seg i ein ring;
    gå rundt;
    dreie seg
    Døme
    • hjulet byrja å svive;
    • jorda sviv om sola
  2. gli til sida
    Døme
    • bilen sveiv i svingen
  3. halde seg oppe i lufta utan å falle;
  4. Døme
    • dei går berre og sviv i korridorane

Faste uttrykk

  • svive for ein
    stå vagt for ein
    • det sveiv for meg at eg hadde høyrt historia før
  • svive og gå
    gå smått og sakte;
    halde fram uendra;
    rusle og gå
    • takk, det sviv og går

lakke 2

lakka

verb

Tyding og bruk

  1. om tid: gå
    Døme
    • det lakka mot vår;
    • året lakkar mot slutten
  2. gå lett og smått;
    rusle
    Døme
    • lakke rundt i byen

Faste uttrykk

  • lakke og li
    gå jamt framover (mot eit visst tidspunkt)
    • det lakkar og lid mot jul

nuske

nuska

verb

Opphav

samanheng med nos; nose og nusle

Tyding og bruk

  1. særleg om dyr: leite, snuse, kike
    Døme
    • nuske etter noko å ete
  2. samle, plukke
    Døme
    • nuske i hop pengar
  3. gå, arbeide smått, gje seg god tid, pusle
    Døme
    • nuske med noko;
    • nuske og arbeide;
    • det nuska og regna
  4. ete smått
    Døme
    • nuske i seg

Faste uttrykk

  • nuske framover
    rusle

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    ut/ute i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark

nuske framover

Tyding og bruk

rusle;
Sjå: nuske

lunke 2

lunka

verb

Opphav

samanheng med svensk lunka ‘springe langsamt’ og latin languere ‘vere slapp’

Tyding og bruk

gå seint;
Døme
  • hesten lunka av garde

loe 3

loa

verb

Opphav

kanskje samanblanding av lode og sloe (2

Tyding og bruk

gli smått fram;
gå sakte, rusle;
drive dank;
gå og lure
Døme
  • båten loa;
  • gå og loe

revle 3

revla

verb

Tyding og bruk

  1. økse borkstrimlar av ved;
    arbeide slurvete;
    rusle av stad
  2. om snø: tine, smelte slik at det blir snøberre flekker på marka;
    om mark, lende: få snøberre flekker