Nynorskordboka
svive
sviva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svivaå svive | sviv | sveiv | har svive | sviv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sviven + substantiv | svive + substantiv | den/det svivne + substantiv | svivne + substantiv | svivande |
Opphav
norrønt svífaTyding og bruk
- snu seg i ein ring;gå rundt;dreie seg
Døme
- hjulet byrja å svive;
- jorda sviv om sola
- gli til sida
Døme
- bilen sveiv i svingen
- halde seg oppe i lufta utan å falle;
Døme
- dei går berre og sviv i korridorane
Faste uttrykk
- svive for einstå vagt for ein
- det sveiv for meg at eg hadde høyrt historia før
- svive og gågå smått og sakte;
halde fram uendra;
rusle og gå- takk, det sviv og går