Avansert søk

165 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

usårlig

adjektiv

Betydning og bruk

som er svært vanskelig å skade, såre eller ramme
Eksempel
  • være usårlig overfor noe;
  • føle seg sterk og usårlig

truge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med tro (2, opprinnelig ‘spaltet trestykke’

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene så en ikke skal synke nedi snøen;
Eksempel
  • gå med truger;
  • på dette snøføret må en ha truger eller ski for å ta seg fram

skjelett

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'

Betydning og bruk

  1. system av knokler hos virveldyr som støtter kroppen, gir den form og beskytter de indre organene;
    Eksempel
    • trening er bra for skjelettet;
    • de fant et skjelett av en fugl
  2. ytre beskyttende lag av horn, kalk eller kitin hos virvelløse dyr
  3. bærende konstruksjon noe er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Eksempel
    • skjelettet til hytta er klart
  4. grunnelement eller skjema som en framstilling eller lignende er bygd på;
    Eksempel
    • skjelettet til rapporten er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noe ubehagelig, for eksempel umoralsk eller kriminelt, fra fortiden som en vil holde skjult
    • presidenten hadde flere skjeletter i skapet;
    • vi har alle et skjelett eller to i skapet

ære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hederlig omdømme;
    Eksempel
    • vinne ære;
    • redde sin ære som idrettsnasjon;
    • det står mye heder og ære på spill;
    • bragden gir henne mye ære og berømmelse
  2. tegn på anerkjennelse eller påskjønnelse;
    Eksempel
    • det var en stor ære å få prisen;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • få den tvilsomme æren av å bli utnevnt til syndebukk
  3. følelse av egen aktelse og verdighet;
    Eksempel
    • slummen er til liten ære for byen;
    • gå noens ære for nær;
    • legge sin ære i noe;
    • dø med æren i behold;
    • krenke noens ære;
    • bli tilkjent erstatning for tapt ære
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet;
    • jeg ser på meg selv som en mann av ære
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • jeg lover på min tro og ære
  5. handling eller oppgave (på vegne av eller til ære for noen)
    Eksempel
    • gjøre noen en ære;
    • verten fikk æren av å takke for maten

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
    • gjøre ære på morens ettermæle;
    • da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
  • gå på æren løs
    ramme eller krenke noens ærefølelse
    • fattigdommen går på æren løs
  • ha/få æren for
    være den som bør roses for (noe)
    • hun har mye av æren for suksessen;
    • treneren skal få æren for seieren
  • holde i ære
    vise stor respekt
    • vi holder hans minne høyt i ære
  • på ære og samvittighet
    brukt som høytidelig forsikring
    • jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
  • til ære for noen
    for å hedre eller hylle noen
    • reise et monument til ære for krigens ofre;
    • opprette en pris til ære for en folkekjær forfatter
  • vise noen den siste ære
    være til stede i noens begravelse
  • ære være
    brukt for å uttrykke stor takk eller heder til noen
    • ære være politikere som klarer å tenke langsiktig;
    • ære være de frivillige som alltid stiller opp

gå på æren løs

Betydning og bruk

ramme eller krenke noens ærefølelse;
Se: ære
Eksempel
  • fattigdommen går på æren løs

vinde 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vinda; jamfør vinde (2

Betydning og bruk

  1. apparat til å heise opp eller fire ned noe med
  2. ramme til å vinde (2, 1) noe opp på

vindusramme

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør ramme (1

Betydning og bruk

del av vindu (1) som vindusglasset er festet i

snøsko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene (til hest eller folk) så en ikke skal synke nedi snøen;

tavle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tafla ‘tavle, brikke’, gjennom lavtysk; fra latin tabula

Betydning og bruk

  1. plate til å skrive på eller digital skjerm festet på vegg eller stativ i klasserom eller møterom
    Eksempel
    • læreren viste regnestykket på tavla
  2. plate av papp, kork eller tre til å slå opp meldinger, kunngjøringer eller lignende på
  3. flat, tynn helle, plate eller skive til å hogge eller risse inn tegn eller skrive på
  4. liste eller oversikt over noe
  5. (ramme med) plate av voks som bier bygger i kuben og forsyner med celler for honning eller yngel;
  6. panel med brytere, kontroll- og måleinstrumenter eller lignende

ram 4

adjektiv

Opphav

norrønt rammr

Betydning og bruk

  1. fast, urokkelig
  2. dyktig, flink
    Eksempel
    • de var ramme til å løpe
  3. utspekulert
    Eksempel
    • han er ram til å lyve
  4. Eksempel
    • ram smak

Faste uttrykk

  • ramme alvor
    stort alvor, fullt alvor
    • ta noe på ramme alvor;
    • de fryktet i ramme alvor for livet

Nynorskordboka 81 oppslagsord

usårleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er svært vanskeleg å ska, såre eller ramme
Døme
  • vere usårleg for åtak;
  • kjenne seg usårleg

truge 1

substantiv hokjønn

Opphav

eigenleg ‘kløyvd trestykke’; samanheng med tro (1

Tyding og bruk

slags ramme med flettverk inni til å spenne under føtene så ein ikkje skal søkke nedi snøen;
Døme
  • gå på snøen med truger

råke 3

råka

verb

Opphav

av lågtysk raken ‘nå, ramme’

Tyding og bruk

  1. kome borti;
    nå målet;
    jamfør råkande
    Døme
    • skotet råka henne i aksla
  2. utsetje for skadeleg eller lei påverknad;
    Døme
    • ho vart råka av alvorleg sjukdom
  3. Døme
    • vi råka kjenningar

Faste uttrykk

  • råke på
    støyte på;
    kome over
    • eg råka på naboen på butikken
  • råke til
    slumpe til
    • eg råka til å finne akkurat det eg leitte etter
  • råke ut for
    kome ut for
    • dei har råka ut for eit uhell

gå på æra laus

Tyding og bruk

ramme eller krenkje ærekjensla til nokon;
Sjå: ære
Døme
  • dei dårlege resultata går på æra laus

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. heiderleg omdøme;
    Døme
    • vinne ære;
    • trå etter rikdom og ære;
    • det står mykje ære på spel
  2. teikn på vyrdnad eller påskjøning;
    Døme
    • det var ei stor ære å få ei slik utmerking;
    • ha den tvilsame æra av å bli utskjelt;
    • kjenne det som ei ære å bli spurd
  3. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • få erstatning for tapt ære;
    • krenkje æra til nokon;
    • setje æra si inn på noko
  4. Døme
    • ikkje ha ære i livet;
    • eg er ein mann av ære
    • i høgtideleg lovnad:
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. handling eller oppgåve (på vegner av eller til ære for nokon);
    Døme
    • gjere nokon ei ære;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på
    rose eller hylle (nokon)
    • dei gjorde ære på forfattaren under lanseringa
  • gå på æra laus
    ramme eller krenkje ærekjensla til nokon
    • dei dårlege resultata går på æra laus
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ein så fin barndom
  • på ære og samvit
    brukt som høgtideleg lovnad
    • eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg
  • til ære for nokon
    for å heidre eller hylle nokon
    • monumentet er til ære for dei som omkom i ulykka;
    • songen er til ære for deg
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon
  • ære vere
    brukt for å uttrykkje stor takksemd eller heider til nokon
    • ære vere dei som tok kampen for eit meir likestilt samfunn

vinde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vinda; jamfør vinde (2

Tyding og bruk

  1. apparat til å heise, fire eller slepe noko med;
  2. ramme til å vinde (2, 1) noko opp på;

vindaugsramme

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør ramme (1

Tyding og bruk

del av vindauge (2) som vindaugsglaset er festa i

snøsko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne under føtene (på hest eller folk) så ein ikkje skal søkke nedi snøen;

tavle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tafla ‘tavle, brikke’, gjennom lågtysk; frå latin tabula

Tyding og bruk

  1. plate til å skrive på eller digital skjerm festa på vegg eller stativ i klasserom eller møterom
    Døme
    • læraren skreiv på tavla
  2. plate av papp, kork eller tre til å slå opp meldingar, kunngjeringar eller liknande på
  3. flat og tynn helle, plate eller skive til å hogge eller risse inn teikn eller skrive på
  4. liste eller oversikt over noko
  5. (ramme med) plate av voks som bier byggjer i kuben og forsyner med celler for honning eller yngel;
  6. panel med brytarar, kontroll- og måleinstrument eller liknande

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll, opphavleg ‘noko fastståande’

Tyding og bruk

  1. møbel til å sitje på med ryggstø og plass til éin person
    Døme
    • setje seg på ein stol;
    • stolar og bord;
    • alle stolane var opptekne
  2. brukt som etterledd i samansetningar: symbol på embete, makt eller vyrdnad
  3. brukt som etterledd i samansetningar: opphøgd plattform til å tale frå
  4. berande ramme eller stativ til noko
  5. brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
    Døme
    • stolen på ei fele

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
    • pasientar med både fysiske og psykiske plager fell ofte mellom to stolar i helsevesenet
  • setje stolen for døra
    tvinge til å ta eit val;
    gje ultimatum
    • ho sette han stolen for døra
  • stikke noko under stolen
    teie med noko;
    løyne noko
    • vi kan ikkje stikke under stolen at misnøya aukar