Avansert søk

43 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

som naglet fast

Betydning og bruk

urørlig av spenning eller skrekk;
Se: nagle
Eksempel
  • de ble stående som naglet fast av sjokket

stift 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stiv

Betydning og bruk

  1. liten, spiss nagle (av metall)
    Eksempel
    • feste gulvlisten med stifter
  2. metalltråd bøyd i rette vinkler til å ha i en stiftemaskin
  3. lang og smal (oftest sylindrisk) redskap
  4. nål i pickup (2) på platespiller
    Eksempel
    • føre stiften over vinylplata

Faste uttrykk

  • slå stiften
    sette hendene mot underlaget, kaste seg over hodet og komme ned på beina

splint 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med splitte

Betydning og bruk

  1. stykke som er revet av ved knusing, sprengning eller lignende
    Eksempel
    • båten slo seg i splinter
  2. liten nagle til å sette gjennom hull i aksling, bolt eller lignende

Faste uttrykk

  • se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget
    (etter Matt 7,3) se alle små feil hos andre, men ikke sine egne store
  • splint i øyet
    forvrengt syn på virkeligheten
    • en imperialistisk splint i øyet

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘tapp’

Betydning og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller lignende, brukt som propp eller til å forbinde eller feste noe med
  2. tettvokst person (særlig gutt eller mann)
    Eksempel
    • gutten var en kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggene
    bli eitrende sint

nagle 2

verb

Opphav

norrønt negla

Betydning og bruk

feste med nagler
Eksempel
  • nagle sammen planker;
  • beinet måtte nagles på bruddstedet

Faste uttrykk

  • som naglet fast
    urørlig av spenning eller skrekk
    • de ble stående som naglet fast av sjokket

klinke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hamre ut enden på nagle eller bolt som er slått gjennom noe, så den sitter fast
    Eksempel
    • klinke fast noe;
    • klinke sammen jernplater
  2. slå, støte eller sparke hardt
    Eksempel
    • klinke til noen;
    • de klinket hodene sammen så det sang

Faste uttrykk

  • klinke til
    gjøre en helhjertet innsats;
    slå til, sette fart
    • klinke til fra start;
    • klinke til med ny banerekord

splittnagle

substantiv hankjønn

Opphav

av splitt

Betydning og bruk

liten nagle som er kløyvd i enden

splitt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. spalte eller innsnitt, særlig i tøy eller klær
    Eksempel
    • en jakke med splitt i ryggen
  2. liten nagle som er kløyvd i enden

skipsnagle

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nagle brukt ved skipsbygging

naglehode

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 24 oppslagsord

stift 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stiv

Tyding og bruk

  1. liten, kvass nagle (av metall)
    Døme
    • feste golvlista med stiftar
  2. metalltråd bøygd i rette vinklar til ha i ein stiftemaskin
  3. lang og smal (oftast sylindrisk) reiskap
  4. nål i pickup (2) på platespelar
    Døme
    • senke stiften ned til vinylplata

Faste uttrykk

  • slå stiften
    setje hendene i underlaget, kaste seg over hovudet og kome ned på føtene

splint 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med splitte

Tyding og bruk

  1. stykke som er rive av med knusing, sprenging eller liknande;
    Døme
    • gå i splintar
  2. liten nagle til å setje gjennom hol i ein aksling, bolt eller liknande

Faste uttrykk

  • splint i auget
    forvrengt syn på røynda
    • ein splint i auget som fekk ho til å sjå annleis på vår eiga tid

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘tapp’

Tyding og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller liknande, brukt som propp eller til å binde saman eller feste noko med
  2. tettvaksen person (særleg gut eller mann)
    Døme
    • han var ein kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna

nagle 2

nagla

verb

Opphav

norrønt negla

Tyding og bruk

feste med naglar
Døme
  • nagle saman plankar;
  • dei måtte nagle lårbeinet på brotstaden

Faste uttrykk

  • som nagla fast
    urørleg av spenning eller skrekk
    • ho stod som nagla fast

splittnagle

substantiv hankjønn

Opphav

av splitt

Tyding og bruk

liten nagle som er kløyvd i enden

splitt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. innsnitt eller spalte, særleg i tøy eller klede
    Døme
    • ei jakke med splitt i ryggen
  2. liten nagle som er kløyvd i enden

som nagla fast

Tyding og bruk

urørleg av spenning eller skrekk;
Sjå: nagle
Døme
  • ho stod som nagla fast

blindnagle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

usynleg (tre)nagle som bind saman stokkar eller fjøler

krossfeste, korsfeste

krossfesta, korsfesta

verb

Tyding og bruk

  1. feste (2, 1) eller nagle ein person på ein kross som dødsstraff
  2. i overført tyding, i bibelmål: kue, tvinge (2
    Døme
    • krossfeste den gamle menneskenaturen

årette 2

åretta

verb

Opphav

av årette (1

Tyding og bruk

drive, setje årette (1 i (nagle, økseskaft og liknande)
Døme
  • årette øksa