Bokmålsordboka
nagle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nagle | nagler | nagla | har nagla | nagl!nagle! |
| naglet | har naglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nagla + substantiv | nagla + substantiv | den/det nagla + substantiv | nagla + substantiv | naglende |
| naglet + substantiv | naglet + substantiv | den/det naglede + substantiv | naglede + substantiv | |
| den/det naglete + substantiv | naglete + substantiv | |||
Opphav
norrønt neglaBetydning og bruk
feste med nagler
Eksempel
- nagle sammen planker;
- beinet måtte nagles på bruddstedet
Faste uttrykk
- som naglet fast(om person) urørlig (av spenning, skrekk)