Artikkelside

Nynorskordboka

splitt

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein splittsplittensplittarsplittane

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. innsnitt, spalte særleg i tøy eller klede
    Døme
    • ei jakke med splitt i ryggen
  2. liten nagle som er kløyvd i enden