Nynorskordboka
splitt
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein splitt | splitten | splittar | splittane |
Opphav
lågtyskTyding og bruk
- innsnitt, spalte særleg i tøy eller klede
Døme
- ei jakke med splitt i ryggen
- liten nagle som er kløyvd i enden