Nynorskordboka
kue
kua
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kuaå kue | kuar | kua | har kua | ku!kua!kue! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kua + substantiv | kua + substantiv | den/det kua + substantiv | kua + substantiv | kuande |
Opphav
jamfør norrønt kúga; truleg samanheng med kuvTyding og bruk
- tvinge til lydnad;slå ned
Døme
- kue eit opprør