Nynorskordboka
splint 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein splint | splinten | splintar | splintane |
Opphav
samanheng med splitteTyding og bruk
- stykke som er rive av med knusing, sprenging eller liknande;
Døme
- gå i splintar
- som etterledd i ord som
- beinsplint
- glassplint
- granatsplint
- liten nagle til å setje gjennom hol i ein aksling, bolt eller liknande
Faste uttrykk
- splint i augetforvrengt syn på røynda
- ein splint i auget som fekk ho til å sjå annleis på vår eiga tid