Bokmålsordboka
splitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en splitt | splitten | splitter | splittene |
Opphav
lavtyskBetydning og bruk
- spalte, innsnitt, særlig i tøy eller klær
Eksempel
- en jakke med splitt i ryggen
- liten nagle som er kløyvd i enden