Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
575 treff
Bokmålsordboka
291
oppslagsord
utøve
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Betydning og bruk
drive med
;
praktisere
,
utføre
(2)
,
gjøre
(3)
Eksempel
hun
utøver
en sjelden kunstart
;
jus må
utøves
med skjønn
;
utøve sin plikt
gjøre bruk av
;
benytte
(1)
,
utnytte
(1)
Eksempel
utøve vold mot noen
;
utøve sin makt over folket
Artikkelside
veik
,
vek
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veikr
;
beslektet
med
vike
(
1
I)
Betydning og bruk
som ikke har fysisk styrke
;
kraftløs
,
svak
(1)
;
sykelig
(1)
,
skrøpelig
(2)
Eksempel
ha en
veik
rygg
;
veik
i knærne
;
være
veik
og sykelig
som mangler makt eller autoritet
;
ettergivende
(2)
,
unnfallende
Eksempel
stemmen var veik og lav
;
en
veik
regjering
;
ha en
veik
karakter
lite tjenlig
;
dårlig
(2)
Eksempel
en veik framstilling av saken
uten styrke
;
utvannet
;
tynn
(3)
,
svak
(5)
Eksempel
veik kaffe
;
veikt brennevin
følsom
;
sentimenal
Eksempel
han var en veik drømmer
Artikkelside
undertrykke
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
etter
lavtysk
Betydning og bruk
(med makt) hindre noen i å utfolde seg fritt
;
holde nede
;
underkue
,
tyrannisere
Eksempel
diktatoren undertrykte folket
;
regimet undertrykker kvinnene
brukt som adjektiv:
et undertrykt folk
holde tilbake
;
hemme, stanse
Eksempel
undertrykke en latter
;
undertrykke
sine følelser
Artikkelside
underordning
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
underordne
eller være underordnet
Eksempel
underordning
under en fremmed makt
i språkvitenskap: det å være
underordnet
(4)
;
hypotakse
;
til forskjell fra
sideordning
Artikkelside
undermann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som er underlegen i rang, makt eller lignende
;
til forskjell fra
overmann
Eksempel
han er kongens undermann
;
en av undermennene i det kriminelle nettverket ble arrestert
Artikkelside
underlagt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
underlegge
Betydning og bruk
som sorterer eller hører inn under
;
underordnet
(2)
Eksempel
departementet og de underlagte virksomheter
som er i noens makt eller styre
Eksempel
være direkte underlagt paven i Roma
Artikkelside
hard
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
harðr
Betydning og bruk
om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk
;
fast, tett, stiv, uelastisk
;
til forskjell fra
bløt
(
2
II
, 2)
og
myk
(1)
Eksempel
hard
som stein
;
hardt
metall
;
snøen var blitt
hard
;
en
hard
seng
;
ha hard avføring
;
en
hard
knute
;
vi trenger et hardere materiale
kraftig, intens, vanskelig, slitsom
Eksempel
et
hardt
angrep
;
hard
konkurranse
;
hardt
arbeid
;
sette noen på en
hard
prøve
;
harde tak
brukt som adverb
båtene støtte hardt mot hverandre
;
vestlandet er hardest rammet av uværet
som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre
;
streng, urokkelig, stri, uvennlig
Eksempel
han har et hardt hjerte
;
gjøre seg
hard
og nekte
;
få en
hard
medfart
brukt som adverb
le
hardt
og hånlig
;
politiet tar hardt på slike lovbrudd
som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser
;
som tåler mye
Eksempel
en kald og hard person
om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
Eksempel
leve under
harde
kår
;
harde
vilkår
;
en
hard
skjebne
;
det blir en hard vinter
;
det er ventet hardt vær
;
harde fakta
brukt som adverb
bli
hardt
prøvet
;
være
hardt
medtatt av sykdom
som tydelig bryter med en annen tilstand
;
skarp
Eksempel
en hard sving
;
en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger
Faste uttrykk
den harde kjerne
de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
en hard nøtt å knekke
en vanskelig oppgave
gjøre seg hard
(forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
gå hardt for seg
foregå på en voldsom måte
gå hardt ut
komme med kraftig kritikk
opposisjonen gikk hardt ut i denne saken
;
hun går hardt ut mot justisministeren
hard valuta
sterkt etterspurt valuta
noe som er ettertraktet
brennevin var hard valuta under krigen
harde bud
vanskelige forhold
det var harde bud på den tiden
harde konsonanter
ustemte
konsonanter
;
til forskjell fra
bløte konsonanter
p, t og k er harde konsonanter
harde trafikanter
bilister
;
til forskjell fra
myke trafikanter
hardt vann
kalkholdig vann
holde hardt
være vanskelig
;
lykkes bare så vidt
det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
i hardt vær
i vanskeligheter på grunn av press, angrep
eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene
;
oljeindustrien er ute i hardt vær
med hard hånd
på en brutal måte
styre med hard hånd
på/for harde livet
så fort eller mye en kan
;
alt en orker, av all makt
vi jobber på harde livet for å bli ferdige
;
hun skrev for harde livet
sette hardt mot hardt
gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen
;
gi igjen med samme mynt
ta hardt i
overdrive
(2)
Artikkelside
styresett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
sett
(
1
I)
Betydning og bruk
måte å fordele og utøve makt i et samfunn
;
styreform
Eksempel
demokratisk styresett
Artikkelside
styrke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
styrkr
;
sammenheng med
sterk
Betydning og bruk
det å være fysisk sterk
;
kraft
(
1
I
, 3)
,
makt
(3)
Eksempel
gutten har en voksen manns
styrke
som etterledd i ord som
kroppsstyrke
muskelstyrke
det å være mentalt eller sjelelig sterk
;
evne til å holde ut noe
Eksempel
be om
styrke
til å holde ut
;
hun har en enorm mental styrke
som etterledd i ord som
karakterstyrke
viljestyrke
intensitet
,
grad
(
1
I
, 1)
Eksempel
stormen avtok i
styrke
;
musikken stod på full styrke
som etterledd i ord som
lydstyrke
lysstyrke
vindstyrke
egenskap som gir en fordel eller et overtak
;
fordel
(2)
,
fortrinn
Eksempel
hurtighet er lagets
styrke
organisert flokk
;
avdeling
(3)
Eksempel
landets væpnede
styrker
som etterledd i ord som
arbeidsstyrke
luftstyrke
politistyrke
evne til å hefte
eller
være fast
;
fasthet
som etterledd i ord som
bruddstyrke
heftstyrke
Faste uttrykk
framheve med styrke
tale sterkt og engasjert om (noe)
stående styrker
tropp
(2)
som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside
styre
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stýri
Betydning og bruk
innretning til å føre et framkomstmiddel i ønsket retning med
Eksempel
henge handlenettet over styret på sykkelen
som etterledd i ord som
sykkelstyre
det å styre
;
makt, ledelse
Eksempel
kongen satt med
styret
i landet i fire år
;
ha demokratisk styre
som etterledd i ord som
folkestyre
selvstyre
måte å styre på
Eksempel
under keiserens strenge
styre
som etterledd i ord som
hardstyre
vanstyre
komité eller nemnd som leder noe
Eksempel
styret
for en forening
;
sitte i
styret
som etterledd i ord som
bystyre
kommunestyre
Faste uttrykk
styre og stell
offentlig administrasjon
være med i styre og stell
arbeid, virksomhet
hun står for styre og stell i huset
Artikkelside
Nynorskordboka
284
oppslagsord
tape
2
II
tapa
verb
kløyvd infinitiv:
tapa
Vis bøying
Opphav
norrønt
tapa
Tyding og bruk
lide tap
;
miste
Døme
tape ein formue
;
tape på verksemda
;
sjåføren tapte kontrollen over bilen
brukt som adjektiv:
tapt inntekt
;
den tapte generasjonen
brukt som substantiv:
ta att det tapte
lide nederlag
;
bli slått
Døme
tape ein krig
;
spelet er tapt
brukt som adjektiv:
den tapande part
;
ei tapt sak
Faste uttrykk
det tapte paradiset
forvunnen eller tapt lykketilstand
gje tapt
gje opp, kome til kort
bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
gå tapt
gå til spille, bli borte
fleire menneskeliv gjekk tapt
ikkje vere tapt bak ei vogn
ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
ingenting å tape
ingen reell risiko eller konsekvens
vi har ingenting å tape på å prøve
slaget er tapt
sigeren eller målet er uoppnåeleg
innsjå at slaget er tapt
;
slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
tape på poeng
tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
tape seg
bli ringare i utsjånad eller kvalitet
;
falme
ho har tapt seg sidan sist
;
tape seg i verdi
bli (gradvis) borte
;
svinne bort
forelskinga tapar seg fort
;
minnet tapte seg med åra
tape terreng
miste makt, popularitet
eller liknande
regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
Artikkelside
veik
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
veikr
;
samanheng
med
vike
(
1
I)
Tyding og bruk
som ikkje har fysisk styrke
;
kraftlaus
(1)
,
svak
(1)
;
sjukleg
(1)
,
skrøpeleg
(2)
Døme
veik i armane
;
ha ein veik rygg
;
vere veik og sjukleg
som manglar makt eller autoritet
;
ettergjevande
(2)
,
unnfallande
Døme
ei veik regjering
;
ha ein veik karakter
;
han vart for veik i innspurten
lite dugande
;
dårleg
Døme
eit veikt punkt i framstillinga
utan styrke
;
utvatna
;
tynn
(3)
,
svak
(5)
Døme
veik lukt
;
veik kaffi
Artikkelside
undertrykkje
,
undertrykke
undertrykkja, undertrykka
verb
Vis bøying
Opphav
truleg etter
lågtysk
Tyding og bruk
(med makt) hindre nokon i å utfalde seg fritt
;
halde nede
;
underkue
,
tyrannisere
Døme
diktatoren undertrykte folket
;
regimet undertrykker minoritetsgruppene
brukt som adjektiv:
eit undertrykt folk
halde tilbake
eller
nede
;
hemme, stanse
Døme
undertrykkje ein geisp
;
undertrykkje kjenslene sine
Artikkelside
undermann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som er underlegen i rang, makt
eller liknande
;
til skilnad frå
overmann
Døme
han er kongens undermann
;
ein undermann i det kriminelle nettverket er arrestert
Artikkelside
hard
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
harðr
Tyding og bruk
om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk
;
fast, tett, stiv, uelastisk
;
til skilnad frå
blaut
(2)
og
mjuk
(1)
Døme
hard som stein
;
hardt metall
;
hardt brød
;
fjellbjørka er hard i veden
;
ei hard seng
;
ha hard avføring
;
ein hard knute
;
du treng eit hardare materiale
kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
Døme
eit hardt slag
;
eit hardt åtak
;
bli sett på ei hard prøve
;
det er hard konkurranse om plassane
;
oppussing er hardt arbeid
;
få ein hard medfart
;
harde tak
brukt som adverb
arbeide hardt
;
støyte staven hardt mot golvet
;
nordkysten er hardast ramma av stormen
som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre
;
streng, urokkeleg, stri, uvenleg
Døme
ha eit hardt sinn
;
motta hard kritikk
;
han var hard med barna
brukt som adverb
le hardt og hånleg
som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler
;
som toler mykje
Døme
vere hard i hugen
;
ei hard dame
om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
Døme
harde kår
;
ein hard lagnad
;
harde vilkår
;
det vart ein hard vinter
brukt som adverb
bli hardt prøvd
;
vere hardt medteken av sjukdom
;
sitje hardt i det
som tydeleg bryt med ein annan tilstand
;
skarp
Døme
ein hard sving
;
dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle
Faste uttrykk
den harde kjernen
dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
ei hard nøtt å knekkje
ei vanskeleg oppgåve
gjere seg hard
(førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
gå hardt for seg
gå føre seg på ein hardhendt måte
gå hardt ut
kome med sterk kritikk
dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket
;
partiet gjekk hardt ut mot forslaget
halde hardt
vere vanskeleg
;
lykkast berre så vidt
det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
hard valuta
sterkt etterspurd valuta
noko som er ettertrakta
brennevin var hard valuta under krigen
harde bod
vanskelege tilhøve
der var harde bod i trettiåra
harde konsonantar
ustemde
konsonantar
;
til skilnad frå
blaute konsonantar
p, t og k er harde konsonantar
harde trafikantar
bilistar
;
til skilnad frå
mjuke trafikantar
hardt vatn
kalkhaldig vatn
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
oppdrettsnæringa er i hardt vêr
;
ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
på/for harde livet
så fort eller mykje ein kan
;
alt ein orkar
;
av all makt
dei trente på harde livet før konkurransen
;
vi jobbar for harde livet
setje hardt mot hardt
svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren
;
gje att med same mynt
ta hardt i
overdrive
(2)
Artikkelside
tygel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tygill
‘band, reim, snøre’
;
samanheng
med
tøye
(
2
II)
Tyding og bruk
reim på kvar side i eit
beisel
(1)
, til å styre med når ein rir
brukt i uttrykk for å ha, ta eller gje frå seg styring, makt eller kontroll
Døme
foreldra måtte sleppe tyglane
Faste uttrykk
frie tyglar
uavgrensa handlefridom
den nye kokken fekk heil frie tyglar
stramme tyglar
liten handlefridom
;
streng disiplin
køyre nokon med stramme tyglar
Artikkelside
vinne
3
III
vinna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinna
;
jamfør
vinnande
Tyding og bruk
sigre
(1)
(i kamp, konkurranse, val
eller liknande
)
;
oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
Døme
dei har vunne slaget
;
krigen er vunnen
;
vinne i ei idrettstevling
;
han vann over konkurrentane
;
ho har vunne rettssaka
;
eg vann førstepremien
;
eg vinn aldri i tipping
skaffe seg, sikre seg
;
oppnå
Døme
dei vann ære og makt
;
vinne vener
;
dei vinn godhug frå alle
;
partiet har vunne att tilliten
;
det er lite å vinne ved ei omlegging
;
ta ein snarveg for å vinne tid
;
vinne tilslutning for ei sak
ha krefter til
;
makte
,
orke
(
2
II
, 1)
Døme
arbeide alt ein vinn
ha tid til
;
rekke
(
3
III
, 2)
Døme
eg vinn ikkje med alt arbeidet
kome seg, bli betre
Døme
utdanninga har vunne på dei nye tiltaka
onne
,
vinne
(
2
II)
Faste uttrykk
vinn eller forsvinn
situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val
eller liknande
)
kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
vinne fram
få tilslutning
;
oppnå framgang
vinne fram med ideane sine
vinne innpå
hale innpå
vinne seg
bli betre
;
kome seg
ho vann seg da dei vart kjende
;
bygda vann seg da nyvegen kom
vinne ut
få fram eller framstille
;
utvinne
vinne ut malm
;
store selskap som vinn ut olje
Artikkelside
prestevelde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at ein
prestestand
(2)
har makt til å styre
;
jamfør
velde
(
2
II
, 1)
Artikkelside
velde
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veldi
;
av
vald
(
2
II)
Tyding og bruk
storveges makt
;
herskarstilling,
herredøme
Døme
kongens velde
som etterledd i ord som
einevelde
fåmannsvelde
prestevelde
måte noko blir styrt på
;
styre
(
1
I
, 3)
,
leiing
(
1
I
, 1)
Døme
eit byråkratisk velde
som etterledd i ord som
ekspertvelde
pampevelde
skjemavelde
Artikkelside
velde
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Opphav
same opphav som
velde
(
2
II)
Tyding og bruk
overveldande kraft, rikdom eller makt
Døme
naturen har kraft og velde
Faste uttrykk
i all sin velde
i all sin stordom
Artikkelside
1
2
3
…
30
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
30
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100