Nynorskordboka
underkue
underkua
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å underkuaå underkue | underkuar | underkua | har underkua | underku!underkua!underkue! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| underkua + substantiv | underkua + substantiv | den/det underkua + substantiv | underkua + substantiv | underkuande |
Tyding og bruk
tvinge under seg, halde nede, undertrykkje, kue
Døme
- bli, vere underkua av styresmaktene, av ektemaken;
- underkua folkeslag