Bokmålsordboka
undermann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en undermann | undermannen | undermenn | undermennene |
Betydning og bruk
person som er underlegen i rang, makt eller lignende;
til forskjell fra overmann