Bokmålsordboka
overmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en overmann | overmannen | overmenn | overmennene |
Opphav
norrønt yfirmaðrBetydning og bruk
person som er bedre enn eller overlegen en annen i rikdom, mynde, styrke, evne eller lignende
Eksempel
- møte sin overmann