Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
52 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

renhårig, reinhårig

adjektiv

Opphav

fra svensk, opphavlig ‘som er fri for lus’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en ryddig og renhårig sjef
Artikkelside

lusen

adjektiv

Opphav

av lus

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de fikk lusen betaling for jobben;
    • jeg ville ikke gjøre det for noen lusne kroner
    • brukt som adverb:
      • det var lusent gjort
Artikkelside

lusete, luset

adjektiv

Opphav

av lus

Betydning og bruk

  1. som har lus;
    full av lus
    Eksempel
    • bli lusete i håret
Artikkelside

tjærekost

substantiv hankjønn

Opphav

av kost (1

Betydning og bruk

kost (1, 1) til å tjærebre med

Faste uttrykk

  • som lus på en tjærekost
    svært sakte
Artikkelside

som en lus mellom to negler

Betydning og bruk

i knipe;
Se: lus, negl
Artikkelside

kjenne lusa på gangen

Betydning og bruk

vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt;
kjenne igjen en viss type;
Se: gange, lus
Eksempel
  • han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
Artikkelside

som lus på en tjærekost

Betydning og bruk

svært sakte;
Artikkelside

lusemiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

middel (1, 1) brukt for å ta knekken på lus (1)
Artikkelside

avlusingsmiddel, avlusningsmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

middel (1, 1) brukt til å fjerne lus (1) med
Eksempel
  • bruk av kjemiske avlusingsmidler
Artikkelside

negl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nagl

Betydning og bruk

hornplate på de ytterste leddene av fingrer og tær hos mennesker og aper
Eksempel
  • ha lange negler

Faste uttrykk

  • bite negler
    vise tegn på nervøsitet
  • en hard negl
    en stri person
  • som en lus mellom to negler
    i knipe
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

fengje 3, fenge 3

fengja, fenga

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med fange (3 og få (2

Tyding og bruk

  1. ta fyr, fate
    Døme
    • veden, elden fengjer (i)
  2. skape eldhug, gripe, slå an, breie seg
    Døme
    • diktet, ideen fengde (i hugen, i folket)
    • i presens partisipp: som vekkjer eldhug;
      oppglødande;
      eggjande;
      frisk (2
      • fengjande tale, appell, musikk
  3. gå til åtak (på);
    Døme
    • sotta fengde
    • i perfektum partisipp:
      • vere fengd av sott;
      • vere fengd med lus – jamfør -fengd (2)
Artikkelside

tjørekost, tjærekost

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kost (1, 1) til å tjørebre med
Døme
  • svinge tjørekosten

Faste uttrykk

  • som ei lus på ein tjørekost
    svært sakte
Artikkelside

nagl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nagl

Tyding og bruk

tynn hornplate på dei ytste ledda av fingrar og tær hos menneske og aper
Døme
  • klippe neglene

Faste uttrykk

  • bite negler
    vise teikn på nervøsitet
  • ein hard nagl
    ein gjenstridig, ubøyeleg person
  • som ei lus mellom to negler
    i knipe
Artikkelside

lus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lús

Tyding og bruk

  1. lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
    Døme
    • lopper og lus;
    • få lus
  2. særleg i samansetningar: dyr som liknar lus (1)
  3. brukt nedsetjande om person som til dømes er gniten eller stakkarsleg
  4. hårete frø i nyper
  5. enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg;
    jamfør lusekufte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • som ei lus mellom to negler
    i knipe
  • som ei lus på ein tjørekost
    svært sakte
Artikkelside

loppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør tysk lüpfen ‘lyfte, heve’

Tyding og bruk

  1. vengelaust parasittinsekt av ordenen Siphonaptera
    Døme
    • lopper og lus
  2. særleg i samansetningar: insekt av ordenen biller; i ord som jordloppe
  3. ting som er til sals på loppemarknad
    Døme
    • samle inn lopper

Faste uttrykk

  • ha lopper i blodet
    vere svært livleg og uroleg
Artikkelside

som ei lus mellom to negler

Tyding og bruk

i knipe;
Sjå: lus, nagl
Artikkelside

kjenne lusa på gonga

Tyding og bruk

vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
kjenne att ein viss type;
Sjå: gonge, lus
Døme
  • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
Artikkelside

som ei lus på ein tjørekost

Tyding og bruk

svært sakte;
Artikkelside

lyske 2

lyska

verb

Opphav

av lus

Tyding og bruk

reinske for lus;
Døme
  • lyske seg;
  • sjimpansane lyskar kvarandre
Artikkelside

lusekufte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

strikka kufte (1) med lus (5) i mønsteret
Artikkelside