Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

heve

verb

Opphav

norrønt hefja, trolig av tysk heben; jamfør dansk hæve

Betydning og bruk

gjøre eller sette høyere;
løfte
Eksempel
- heve taktstokken;
- heve en sunket båt;
- de har hevet taket i stua;
- gjestene hever glassene til ære for vertskapet;
- vingen hevet blikket og så spissen ledig foran mål
- brukt som adjektiv:
  sitte til bords med hevet glass
gjøre bedre;
styrke, øke
Eksempel
- heve prisene;
- nivået må heves
- brukt som adjektiv:
  økende velstand og hevet levestandard
få utbetalt
Eksempel
- heve lønn;
- heve et beløp i banken
gjøre slutt på;
bryte
Eksempel
- heve forlovelsen;
- heve en kontrakt;
- møtet ble hevet klokka 23

Faste uttrykk

føle seg hevet over
1. føle seg bedre enn
  noen føler seg hevet over resten av oss
2. mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
  han føler seg hevet over loven
heve seg
stige, vokse
deigen hever seg;
landet har hevet seg etter istiden;
langt der ute hever åsene seg over slettene
heve seg over
ikke bry seg om;
ikke ta hensyn til
hun hevet seg over kritikken
heve stemmen
snakke høyere
heve taffelet
avslutte måltidet
heve øyebrynene
vise kritisk forbauselse
med hevet hode
stolt, selvbevisst
på tå hev
1. på tærne
  stå på tå hev
2. i skjerpet, våken tilstand
  folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
være hevet over
1. være upåvirket av
  de er hevet over kritikk
2. ikke være til å ta feil av
  han ville tjene penger, det er hevet over tvil

Artikkelside

utvungen

adjektiv

Betydning og bruk

som virker ledig (1) og lett (2);

fri, naturlig, uhemmet, uanstrengt

Eksempel

en utvungen oppførsel

Artikkelside

trening

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av trene (

Betydning og bruk

det å trene (2, 1);
aktivitet som tar sikte på å gjøre en organisme mer utholdende og ledig og å øke styrken og farten
Eksempel
- fysisk trening;
- bruke fritiden til trening;
- trening av hundene
avtalt tid som er avsatt til å trene sammen med andre
Eksempel
- han har ikke vært på de siste treningene
øvelse (1, 1), erfaring (1)
Eksempel
- mangle trening;
- få trening i å gå på talerstolen;
- vi har trening i å beholde roen

Faste uttrykk

legge seg i trening
begynne å trene
ligge i trening
drive og trene (etter en plan)

Artikkelside

flytende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av flyte

Betydning og bruk

som flyter
Eksempel
- holde seg flytende;
- flytende plattformer
som er i væskeform
Eksempel
- flytende naturgass
uklar (2), vag;
glidende
Eksempel
- flytende overganger
som har flyt;
ledig (1)
Eksempel
- snakke et flytende fransk
- brukt som adverb
  snakke russisk flytende

Faste uttrykk

flytende føde
næring i væskeform
flytende hotell
stort turistskip
flytende kapital
kapital som er fritt disponibel
flytende kurs
kurs som bestemmes av tilbud og etterspørsel
flytende rente
rente som kan endres i løpet av avtaleperioden
i flytende form
i væskeform

Artikkelside

bøyelig

adjektiv

Opphav

av bøye (

Betydning og bruk

som kan bøyes (1);
myk, ledig
Eksempel
- et bøyelig materiale;
- en bøyelig del på et redskap
føyelig, medgjørlig
Eksempel
- et bøyelig sinn
i språkvitenskap: som kan bøyes (2)
Eksempel
- de fleste substantiver er bøyelige

Artikkelside

stund

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stund; sammenheng med stå (

Betydning og bruk

kort tidsrom;
øyeblikk
Eksempel
- i denne stund;
- i samme stund;
- den store stunden er kommet;
- holde ut til siste stund;
- være preget av stundens alvor;
- ha sine lyse stunder;
- ha en hyggelig stund sammen;
- ha en ledig stund;
- jeg kommer om en liten stund
tid, anledning
Eksempel
- ikke ha stunder til noe

Faste uttrykk

med tid og stunder
med tiden;
etter hvert;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives

Artikkelside

ledighold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å holde stilling (5) ledig

Artikkelside

tvangfri

adjektiv

Betydning og bruk

avslappet, ledig, uformell

Eksempel

tvangfritt samvær

Artikkelside

tomteareal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grunn (1, 2) der det skal eller kan oppføres bygninger
Eksempel
- kommunen har ledig tomteareal i næringsparken
størrelse på grunn (1, 2) der det står en bygning
Eksempel
- tomteareal: 500 m²

Artikkelside

torg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt torg; kanskje av gammelrussisk torgu ‘markedsplass’

Betydning og bruk

stor, åpen plass i en by eller tettsted
Eksempel
- møtes på torget;
- torget ligger like ved havna;
- et fantastisk torg fra barokken;
- de holdt konsert på torget
sted i by eller tettsted der en selger ulike varer
Eksempel
- kjøpe grønnsaker på torget;
- kjøpe blomster på torget
- - blomstertorg
  - fisketorg
brukt som etterledd i sammensetninger som beskriver et sted der en samler flere ulike funksjoner
- - kulturtorg
  - servicetorg

Faste uttrykk

føre til torgs
gjøre kjent
ledig på torget
ikke være opptatt eller engasjert;
ugift
på gater og torg
overalt (blant folk)
ryktene gikk på gater og torg

Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

heve, hevje

heva, hevja

verb

kløyvd infinitiv: hevja

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

setje høgare;
lyfte
Døme
- heve taktstokken;
- gjestene hever glaset til skål;
- dei har hevd taket med 50 centimeter;
- vingen hevde blikket og fann spissen ledig framfor målet
gjere betre;
styrke, auke
Døme
- heve nivået
- brukt som adjektiv:
  få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
- heve løn;
- heve ein sum i banken
gjere slutt på;
oppheve, annullere, bryte
Døme
- heve ein kontrakt;
- heve trulovinga;
- heve møtet

Faste uttrykk

heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg
stige
deigen hever seg;
brystet hevde seg;
landet har hevt seg etter istida;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
1. kjenne seg betre enn
  han kjende seg hevd over mengda
2. meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
  dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
1. på tærne
  stå på tå hev
2. i skjerpa, vaken tilstand
  spelarane var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
1. vere upåverka av
  ho er hevd over kritikk;
  dei er hevde over slike løyer
2. ikkje vere til å ta feil av
  dette er hevt over all tvil

Artikkelside

trening

substantiv hokjønn

Opphav

av trene (

Tyding og bruk

det å trene (2, 1);
aktivitet som tek sikte på å gjere ein organisme meir uthaldande og ledig og å auke styrken og farten
Døme
- fysisk trening;
- bruke fritida til trening;
- trening av hestane
avtalt tid som er sett av til å trene saman med andre
Døme
- køyre ungane til trening
øving (1), erfaring (1)
Døme
- mangle trening;
- få trening i førstehjelp;
- ho har trening i å halde føredrag

Faste uttrykk

leggje seg i trening
byrje å trene
liggje i trening
drive og trene (etter ein plan)

Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

som ikkje er bunden eller festa til noko;
som har losna eller kan løysast lett
Døme
- rive seg laus;
- hunden er laus;
- ein sofa med lause puter;
- sjuåringen har fleire lause tenner;
- sleppe laus hestane
- brukt som adverb:
  ha håret laust;
  latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile;
i enkelte delar
Døme
- lause delar av huset kan ramle ned;
- skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
porøs, grisen, lite solid
Døme
- ein laus knute;
- laus grus;
- ein laus deig;
- eit laust handtrykk
- brukt som adverb:
  eit laust vove stoff
som ikkje er grundig;
upåliteleg
Døme
- eit laust overslag;
- laust snakk;
- lause rykte;
- ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
- vere laus og ledig;
- eit laust kjærleiksforhold
uhindra, ustyrleg
Døme
- det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus/laust
1. ta til med dundrande lyd
  applausen braka laus/laust;
  uvêret braka laus/laust
2. ta til med futt og fart
  turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
1. ta fatt på
2. gjere åtak på nokon
gå laus på
1. gjere åtak på
  dei gjekk laus på ein parkert bil
2. byrje med;
  ta fatt på
  skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
1. fritt ut i lufta
  ho såg ut i lause lufta;
  han slo i lause lufta med paraplyen
2. utan tilknyting til noko
  påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg

Artikkelside

flytande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av flyte (

Tyding og bruk

som flyt (1
Døme
- halde seg flytande;
- flytande vindmøller på havet
som er i væskeform
Døme
- flytande naturgass
uklar (1), vag;
glidande
Døme
- flytande grense
som har flyt;
ledig (1)
Døme
- tale flytande engelsk
- brukt som adverb
  tale engelsk flytande

Faste uttrykk

flytande føde
næring i væskeform
flytande hotell
stort turistskip
flytande kapital
fritt disponibel kapital
flytande kurs
valutakurs som følgjer tilbod og etterspurnad
flytande rente
rente som kan endrast i avtaleperioden
i flytande form
i væskeform

Artikkelside

stund

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stund; samanheng med stå (

Tyding og bruk

stutt tidsrom;
augeblink
Døme
- i denne stunda;
- i same stunda;
- den store stunda er komen;
- kome om ei lita stund;
- vente ei god stund;
- ha sine lyse stunder;
- ha ei ledig stund;
- ha ei hyggjeleg stund saman
tid, høve
Døme
- ikkje ha stunder til noko

Faste uttrykk

kvar stund
kva tid som helst
snø kjem kvar stund
leve i stunda
leve utan tanke på framtida
med tid og stunder
med tida;
etter kvart;
før eller seinare
huset må med tid og stunder rivast

Artikkelside

torg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt torg; kanskje av gammalrussisk torgu ‘marknadsplass’

Tyding og bruk

stor, open plass i by eller tettstad
Døme
- møtast på torget;
- demonstrantane samla seg på torget;
- det pittoreske torget frå mellomalderen var sentrum i landsbyen
stad i by eller tettstad der ein sel ulike varer
Døme
- selje blomstrar på torget;
- kjøpe fisk på torget
- - fisketorg
  - grønsaktorg
brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad der ein samlar fleire ulike funksjonar
- - kulturtorg
  - servicetorg

Faste uttrykk

bringe/føre til torgs
gjere kjent;
gå ut med;
kunngjere
eg kjenner ikkje til saka ho bringar til torgs;
han fører sterke argument til torgs
ledig på torget
ikkje oppteken eller engasjert;
ugift
på gater og torg
overalt (blant folk)
det var underhaldning på gater og torg;
rykta gjekk på gater og torg

Artikkelside

utkik 2, utkikk 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk

Tyding og bruk

det å sjå ikring;

speide eller granske for å oppdage noko

Døme

halde utkik frå tårnet;
vere på utkik etter ledig husrom

Artikkelside

spretten

adjektiv

Tyding og bruk

mjuk, ledig og spenstig
Døme
- ei spretten jente;
- to spretne karar
livleg
Døme
- ein spretten melodi

Artikkelside

ein smule

Tyding og bruk

lite grann;

litt;

Sjå: smule

Døme

vere ein smule nervøs;
overdrive ein smule;
ein smule tvil;
ha ein smule ledig kapasitet

Artikkelside

smule 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med mole (

Tyding og bruk

liten del av noko som smuldrar opp;
bete (2, 3), mole (1
Døme
- det var berre smular i kakeboksen
- - brødsmule
lita mengd;
grann
Døme
- samle opp smulane;
- her gjeld det ikkje smular

Faste uttrykk

ein smule
lite grann;
litt
vere ein smule nervøs;
overdrive ein smule;
ein smule tvil;
ha ein smule ledig kapasitet
kvar smitt og smule
absolutt alt;
kvart eit grann
smular er også brød
det som er lite, kan også ha verdi;
lite er betre enn ingenting

Artikkelside

Resultat per side: