Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
328 treff

Bokmålsordboka 154 oppslagsord

stå til tjeneste

Betydning og bruk

stå til disposisjon for å hjelpe til;
Eksempel
  • jeg står til tjeneste om det skulle være noe
Artikkelside

tjeneste

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þjónusta

Betydning og bruk

  1. handling som er til hjelp for noen;
    Eksempel
    • gjøre noen en tjeneste;
    • kan jeg be om en tjeneste?
  2. det å ha stilling på en arbeidsplass;
    Eksempel
    • søke tjeneste;
    • få permisjon etter endt tjeneste;
    • pensjonere seg etter lang og tro tjeneste;
    • melde seg til tjeneste på et sykehus
  3. gren innenfor statsapparat eller større institusjon
    Eksempel
    • statens diplomatiske tjenester
  4. kortord for militærtjeneste;
    Eksempel
    • gjøre tjeneste i marinen
  5. behandling (1), arbeid (1) eller vare (1 som en institusjon, etat eller et firma tilbyr
    Eksempel
    • selge sine tjenester;
    • sikre høy kvalitet på offentlige tjenester;
    • tilby en bred vifte av tjenester
  6. det å jobbe eller handle til gagn for noe eller noen
    Eksempel
    • være til tjeneste for andre;
    • et liv i miljøets tjeneste
  7. dataprogram som utfører bestemte oppgaver;
    Eksempel
    • en nettbasert tjeneste;
    • lansere en ny tjeneste for fildeling

Faste uttrykk

  • gjøre tjeneste som
    fungere som
    • skolebygningen gjorde tjeneste som pensjonat
  • hemmelig tjeneste
    etterretningstjeneste
    • de amerikanske hemmelige tjenester
  • ivrig i tjenesten
    som anstrenger seg utover det normale for å gjøre en god jobb
    • politibetjenten var litt vel ivrig i tjenesten
  • stå til tjeneste
    stå til disposisjon for å hjelpe til
    • jeg står til tjeneste om det skulle være noe
  • være i tjeneste hos
    arbeide for
    • være i tjeneste hos kongen
Artikkelside

vaske opp

Betydning og bruk

vaske tallerkner, bestikk og annet;
ta oppvasken;
Se: vaske
Eksempel
  • hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside

varte opp

Betydning og bruk

Se: varte
  1. Eksempel
    • varte opp gjestene;
    • varte opp med kaffe og kaker
  2. stå til tjenste for;
    hjelpe, assistere
    Eksempel
    • kreve å bli vartet opp sent og tidlig
Artikkelside

komme til unnsetning

Betydning og bruk

komme til hjelp;
komme for å hjelpe;
Eksempel
  • en motorbåt kom oss til unnsetning;
  • brannvesenet ble varslet og kom raskt til unnsetning
Artikkelside

tilby seg

Betydning og bruk

melde seg frivillig;
Se: tilby
Eksempel
  • tilby seg å hjelpe
Artikkelside

gjøre seg nyttig

Betydning og bruk

hjelpe til;
Se: nyttig
Artikkelside

hjelpe seg med

Betydning og bruk

ta i bruk;
greie seg med;
Se: hjelpe
Artikkelside

være hjulpen med

Betydning og bruk

være tjent med;
Se: hjelpe
Artikkelside

være godt hjulpen

Betydning og bruk

ha nok;
greie seg godt;
Se: hjelpe
Artikkelside

Nynorskordboka 174 oppslagsord

stå til teneste

Tyding og bruk

stå til rådvelde for å hjelpe til;
Sjå: teneste
Døme
  • mora stod alltid til teneste for dottera si
Artikkelside

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. handling som er til hjelp;
    Døme
    • gjere nokon ei teneste;
    • be om ei teneste
  2. det å ha stilling på ein arbeidsplass;
    Døme
    • møte til teneste;
    • melde seg til teneste;
    • slutte i aktiv teneste;
    • pensjonere seg etter lang og trufast teneste
  3. grein innanfor statsapparat eller større institusjon
    Døme
    • jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
  4. kortord for militærteneste;
    Døme
    • gjere teneste i marinen
  5. behandling (1), arbeid (1), eller vare (1 som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
    Døme
    • selje tenestene sine;
    • sikre gode offentlege tenester;
    • ha forskjellige tenester innan oppussing
  6. det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
    Døme
    • vere til teneste for andre;
    • eit liv i teneste for idretten
  7. dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver;
    Døme
    • lansere ei ny teneste for nettbank;
    • refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste

Faste uttrykk

  • gjere teneste som
    fungere som, gjere nytte som
    • ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
  • hemmeleg teneste
    etterretningsteneste
    • dei hemmelege tenestene i Noreg
  • ivrig i tenesta
    som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
    • sjåføren blei for ivrig i tenesta
  • stå til teneste
    stå til rådvelde for å hjelpe til
    • mora stod alltid til teneste for dottera si
  • vere i teneste hos
    ha plass, tilsetjing hos nokon
    • vere i teneste hos biskopen
Artikkelside

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. få pengar for utført arbeid
    Døme
    • tene pengar sjølv;
    • ho tener gode pengar;
    • tene 500 000 kr i året
  2. vere tilsett hos;
    ha stilling
    Døme
    • tene som hushjelp;
    • han hadde tent familien i mange år
  3. stille seg eller stå til rådvelde for;
    vie seg til
    Døme
    • tene fedrelandet;
    • tene Herren;
    • tene ei god sak
  4. vere til hensikt for;
    Døme
    • dette tener best dei norske interessene;
    • organisasjonen tener sosiale føremål

Faste uttrykk

  • sjå seg tent med
    sjå fordelen av
    • dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
  • tene feitt
    få stor avkastning
    • selskapet tener feitt på dei høge prisane
  • tene inn
    få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
    • investeringa tener inn seg sjølv;
    • prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
  • tene på
    • ha økonomisk utbyte av
      • butikken tente på å utvide vareutvalet
    • ha føremon av
      • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
  • tene seg opp
    samle opp pengar
    • tene seg opp nokre kroner før ferien
  • tene seg rik på
    få ein stor formue gjennom
    • tene seg rik på aksjar
  • tene som
    fungere som
    • andre land kan tene som døme;
    • steinar tener som stolar
  • tene til
    • gjere nytte som;
      fungere som
      • bussen tener til erstatning for toget
    • vere godt for;
      ha til hensikt
      • kva skal det heile tene til?
  • tene til livets opphald
    forsørgje seg
    • det er berre så vidt dei tener til livets opphald;
    • tene til livets opphald i helsetenesten
  • vere tent med
    ha nytte, fordel av
    • alle er tente med å få ei ny løysing;
    • arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside

imot

preposisjon

Opphav

norrønt ímót

Tyding og bruk

Døme
  • han kom gåande imot meg;
  • båten har kurs rett imot land;
  • imot kvelden stilna det;
  • han er god imot barna;
  • kjempe imot kriminalitet
  • brukt som adverb
    • gå med vinden rett imot

Faste uttrykk

  • ha imot
    meine at noko er negativt;
    ikkje like, rekne som dårleg
    • eg har ikkje noko imot å hjelpe til;
    • kva har du imot ho?
  • seie imot
    uttrykkje usemje;
    innvende, protestere
    • vere modig nok til å seie imot;
    • ungdomar som seier læraren imot
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale Roma midt imot
    ope og uredd tale mot autoritetane
  • tvert imot
    • heilt motsett;
      omvendt
      • tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
    • rett overfor (1)
      • ho sat tvert imot han
Artikkelside

sosialarbeidar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har som yrke å hjelpe dei som har det vanskeleg i samfunnet, særleg person som driv fagleg sosialt arbeid i offentlege etatar, i organisasjonar, bedrifter og liknande
Artikkelside

sjølvhjelp

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hjelpe eller forsyne seg sjølv utan medverknad frå andre
Døme
  • ein kafé med sjølvhjelp;
  • drive sjølvhjelp mot helseplager

Faste uttrykk

  • hjelp til sjølvhjelp
    (økonomisk) hjelp som set ein i stand til å greie seg sjølv
Artikkelside

sjølvbetening

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør betening

Tyding og bruk

det å hjelpe eller forsyne seg sjølv til dømes i ein butikk eller kafé;
Døme
  • ei turisthytte med sjølvbetening
Artikkelside

sekundere

sekundera

verb

Opphav

frå latin ‘hjelpe, stø’

Tyding og bruk

hjelpe som sekundant i idrettskonkurranse, debatt eller liknande
Døme
  • sekundere partileiaren i debatten;
  • trenaren sekunderte ute i løypa
Artikkelside

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

  1. overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
    Døme
    • greske gudar;
    • dyrke framande gudar;
    • bli æra som ein gud
  2. (brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
    personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
    Døme
    • tru på Gud;
    • be til Gud;
    • takke Gud;
    • Gud vere lova;
    • Herren vår Gud;
    • forkynne Guds rike;
    • trua på Jesus som Guds son;
    • misbruke Guds namn;
    • lære at alle menneske er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
    Døme
    • gud hjelpe meg;
    • gode gud for eit vêr;
    • gud, så redd eg vart;
    • det er eit guds under at det gjekk godt;
    • det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • det må gudane vite
    det aner eg ikkje
  • det skal gudane vite
    det er sikkert
  • eit syn for gudar
    noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
  • for guds skuld
    framfor alt;
    for all del
    • sei for guds skuld ikkje noko
  • gud betre
    • brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    • sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
  • Gud nåde
    brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
    • Gud nåde deg om du kjem for seint!
  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann
  • gud veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gud veit kvar han er no
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til
Artikkelside

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan kome kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan kome inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sida ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar
Artikkelside
Side 1 av 18