Avansert søk

210 treff

Bokmålsordboka 105 oppslagsord

gjenopptakelse, gjenopptagelse

substantiv hankjønn

gjenopptaking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

gjenopptaing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å gjenoppta
    Eksempel
    • de fryktet en gjenopptakelse av krigen
  2. i jus: det å behandle en rettskraftig dom på nytt
    Eksempel
    • vi arbeider mot en gjenopptakelse av saken

frifinnelsesdom, frifinningsdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dom som frifinner en tiltalt

fullbyrdingsutsettelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

straffedom (1) der deler av straffen utsettes eller faller bort på bestemte vilkår, vanligvis at den tiltalte ikke utfører nye lovbrudd;
jamfør betinget dom

vilkårsdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

straff som bare må sones om den tiltalte gjør nye forbrytelser;

urettferdig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke i samsvar med rimelig dom, fordeling eller lignende;
    ikke rett og rimelig
    Eksempel
    • en urettferdig dommer;
    • urettferdig fordeling av samfunnsgodene
  2. Eksempel
    • en urettferdig beskyldning
  3. i religiøst språk: syndig, syndefull
    • brukt som substantiv:
      • Gud lar det regne over rettferdige og urettferdige

suffiks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av suffigere ‘feste noe nedenfor eller bak’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: språkelement som kan legges eller er lagt til etter en stamme (1, 5);
Eksempel
  • ‘-dom’, ‘-else’, ‘-het’, ‘-lig’ er vanlige suffikser i norsk

straffedom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dom (1, 1) som fører til straff
  2. tukting eller straff for synd eller misgjerning
    Eksempel
    • en Herrens straffedom

domfelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

domfellelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å felle dom (1, 1)

ubetinget dom

Betydning og bruk

i jus: dom som må sones;

formildende omstendigheter

Betydning og bruk

forhold som fører til mildere straff eller dom;
Eksempel
  • retten har ikke funnet noen formildende omstendigheter for kvinnens handlinger

Nynorskordboka 105 oppslagsord

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm

mild

adjektiv

Opphav

norrønt mildr

Tyding og bruk

  1. som ikkje er skarp eller sterk i smak, lukt eller oppleving;
    behageleg;
    Døme
    • suppa er mild og rund i smaken;
    • ei såpe med mild lukt;
    • eit mildt vaskemiddel;
    • eit mildt lys
  2. med moderat kraft eller intensitet;
    Døme
    • symptoma var milde;
    • tablettane gjev berre milde biverknader
    • brukt som adverb
      • dette var overraskande, for å seie det mildt;
      • du ser mildt sagt trøytt ut
  3. godlynt, venleg, varsam
    Døme
    • vere mild i blikket;
    • han snakka med mild stemme
  4. skånsam, overberande, ikkje streng
    Døme
    • ein mild dom;
    • ho styrte med mild, men bestemt hand
  5. om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
    Døme
    • mildt vêr;
    • ein mild vind
  6. brukt i utrop
    Døme
    • du milde himmel!
    • milde moses!
    • milde måne!
  7. gjevmild, rundhanda, raus (2, 1)
    Døme
    • donasjon frå ei mild stifting

Faste uttrykk

  • milde gåver
    rause gåver (til velgjerdsføremål)
    • vere avhengig av milde gåver frå private

usona

adjektiv

Opphav

jamfør sone (2

Tyding og bruk

som ein ikkje har sona (enno)
Døme
  • ha ein usona dom frå i fjor

vilkårsbunden dom

Tyding og bruk

dom som berre blir fullbyrda om den dømde gjer nye brotsverk;

vilkårsbunden

adjektiv

Tyding og bruk

som er eller skjer på visse vilkår

Faste uttrykk

  • vilkårsbunde fengsel
    fengselstraff som berre blir sona om den dømde gjer nye brotsverk
  • vilkårsbunden dom
    dom som berre blir fullbyrda om den dømde gjer nye brotsverk;
    vilkårsdom;
    jamfør fullbyrdingsutsetjing

forliksråd

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør råd (3

Tyding og bruk

råd (3, 3) som meklar, og i enkelte tilfelle fell dom, i sivile saker
Døme
  • medlemene av forliksrådet;
  • saka vil bli behandla i forliksrådet

utlegd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt útlegð; jamfør utlæg

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: fredløyse
    Døme
    • leve i utlegd
  2. forvising (som dom);
    Døme
    • måtte gå i utlegd
  3. (lengre, påtvinga) utanlandsopphald
    Døme
    • kome heim etter ti års utlegd

suffiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av suffigere ‘feste noko nedanfor eller bak’

Tyding og bruk

i språkvitskap: språkelement som kan leggast eller er lagt til etter ei stamme (1, 5);
Døme
  • vanlege avleiingssuffiks i norsk er ‘-dom’, ‘-leik’, ‘-leg’ og ‘-skap’

straffedom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dom (1, 1) som legg straff på nokon
  2. refsing, eller tukting for synd eller misgjerd
    Døme
    • Herrens straffedom

skilsmisse

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; sisteleddet samanheng med norrønt missa ‘tap, sakn’

Tyding og bruk

  1. oppløysing av eit ekteskap (etter løyve frå statsforvaltaren eller ved dom)
    Døme
    • få skilsmisse
  2. Døme
    • ei skilsmisse mellom kyrkja og staten har tvinga seg fram