Avansert søk

1226 treff

Bokmålsordboka 615 oppslagsord

tenåringsforelder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. forelder med barn i tenårene
    Eksempel
    • dele tips med andre tenåringsforeldre
  2. forelder som selv er tenåring
    Eksempel
    • en økning i antall tenåringsforeldre

tenårig

adjektiv

Betydning og bruk

som er mellom 13 og 19 år;
jamfør tenåring
Eksempel
  • en familie med tre tenårige barn

tanngave

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gave til barn når de får eller feller den første tanna
Eksempel
  • få 20 kr i tanngave

tannfe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vesen som sies å komme med gaver til barn når de har felt en melketann

tantebarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

barn som en er tante til;
jamfør nevø og niese
Eksempel
  • hennes første tantebarn

tankeløs, tankelaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke tenker seg om;
    Eksempel
    • tankeløse barn
  2. som ikke er gjennomtenkt;
    Eksempel
    • en tankeløs ytring;
    • det var tankeløst av deg
    • brukt som adverb:
      • opptre helt tankeløst

syk, sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Betydning og bruk

  1. som lider av noe;
    Eksempel
    • bli alvorlig syk;
    • legge seg syk;
    • ligge syk;
    • et sykt barn;
    • syke dyr;
    • en syk plante
    • brukt som substantiv:
      • finne et tilbud for den syke;
      • besøke de syke
  2. Eksempel
    • være syk av hjemlengsel;
    • hun er syk etter å oppleve ting
  3. Eksempel
    • et sykt påfunn;
    • det er helt sykt å tenke tilbake på
  4. brukt som forsterkende adverb: umåtelig, kolossal, overlag
    Eksempel
    • en sykt bra konsert

tjukken 2

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • på tjukken
    gravid
    • bli smelt på tjukken;
    • være på tjukken med sitt andre barn

stemor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

kvinne i forholdet til barn som henne ektefelle eller samboer har fra tidligere ekteskap eller forhold;
jamfør stebarn (1) og stefar

stefar

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Betydning og bruk

mann i forholdet til barn som hans ektefelle eller samboer har fra et tidligere ekteskap eller forhold;
jamfør stebarn og stemor

Nynorskordboka 611 oppslagsord

tenåringsforelder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. forelder med barn i tenåra
    Døme
    • dele tips med andre tenåringsforeldre
  2. forelder som sjølv er tenåring
    Døme
    • ei auking i talet på tenåringsforeldre

tannfe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vesen som ein seier kjem med gåver til barn når dei har felt ei mjølketann

tantebarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

barn som ein er tante til;
jamfør nevø og niese
Døme
  • ha mange tantebarn

tanngåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gåve til barn når dei får eller feller den første tanna
Døme
  • få pengar i tanngåve

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

  1. person ein har godhug for;
    særs god kjenning
    Døme
    • barndomsven;
    • omgangsven;
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • vere (ein) god ven med, til nokon;
    • møte slekt og vener;
    • bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
    • bli vener igjen etter ei usemje;
    • skilje mellom ven og fiende
    • i tiltale:
      • god dag, gamle ven!
    • i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
      • den går ikkje, venen min
  2. Døme
    • få seg ein ny ven
  3. særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
  4. i litterært mål: elskar (3), dyrkar
    Døme
    • barneven;
    • bokven;
    • ein sann ven av gode historier

stemor

substantiv hokjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

kvinne i høve til barn som ektefellen eller sambuaren hennar har frå tidlegare ekteskap eller forhold;
jamfør stebarn (1) og stefar

stefar

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

mann i høve til barn som ektefellen eller sambuaren hans har frå eit tidlegare ekteskap eller forhold;
jamfør stebarn og stemor

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    • eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved

forfordele

forfordela

verb

Opphav

frå lågtysk vorvordelen, vor ‘bort frå’ og vordelen ‘gje fordel’; tydinga ‘gje meir enn rimeleg’ truleg påverka av fordel

Tyding og bruk

  1. gje nokon mindre enn det som er rimeleg eller rettvist;
    Døme
    • han kjende seg forfordelt og tilsidesett;
    • dei protesterte mot at dei vart forfordelte
  2. i nyare språkbruk: gje nokon meir enn det som er rimeleg eller rettvist;
    Døme
    • organisasjonen vart forfordelt med store økonomiske tilskot;
    • vi skal forfordele prosjekt som støttar barn og unge

sosialiseringsprosess

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

prosess der særleg barn lærer normer og reglar i samfunnet og blir del av dette