Bokmålsordboka
utburd
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utburd | utburden | utburder | utburdene |
Opphav
norrønt útburðr, ‘en som er båret ut’Betydning og bruk
i folketro: gjenferd (1) etter barn som var satt ut i skogen for å dø eller barn som døde udøpt