Bokmålsordboka
utburd
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utburd | utburden | utburder | utburdene |
Opphav
norrønt útburðr, siste ledd beslektet med bæreBetydning og bruk
om norske forhold i middelalderen: gjenferd etter utsatt eller udøpt barn