Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
33 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale;
    • båten er bundet fast til brygga;
    • rytteren bandt hesten til et tre
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Eksempel
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Eksempel
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Eksempel
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Eksempel
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. jamfør bindende
    Eksempel
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Eksempel
    • veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    1. forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    2. oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score
Artikkelside

nytid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. i geologi: nyeste avsnitt i jordas utviklingshistorie som strekker seg fra 66 millioner år tilbake i tid til nå;
  2. i bestemt form: perioden etter middelalderen, fra omkring 1500 til vår tid;
    nyere eller moderne tid
    Eksempel
    • nytiden har gjort sitt inntog på bygdene
Artikkelside

dalstrøkene innenfor

Betydning og bruk

de indre bygdene i Agder;
Artikkelside

sammen

adverb

Opphav

norrønt saman

Betydning og bruk

  1. i fellesskap, med hverandre
    Eksempel
    • bo sammen;
    • arbeide sammen;
    • drikke et glass sammen;
    • snakke sammen;
    • sitte tett sammen;
    • gå sammen om noe;
    • ha barn sammen;
    • han eide hytta sammen med broren;
    • veien binder bygdene sammen
  2. i gruppe eller flokk
    Eksempel
    • stimle sammen;
    • flokke seg sammen
  3. mot hverandre
    Eksempel
    • slå hendene sammen;
    • bilene støtte sammen
  4. i haug, i en masse
    Eksempel
    • flyte sammen;
    • rote sammen papirene;
    • samle sammen restene;
    • snøen var føket sammen
  5. i hop
    Eksempel
    • brette tommestokken sammen;
    • slå sammen en bok;
    • sette sammen delene;
    • spikre sammen noen fjøler;
    • legge sammen to tall;
    • dikte sammen en historie;
    • navnene deres nevnes alltid sammen

Faste uttrykk

  • alle sammen
    mest om personer: alle (av et visst antall)
    • alle sammen møtte opp;
    • kjære alle sammen!
  • alt sammen
    det hele;
    det som skal regnes med
    • du får alt sammen for 100 kroner
  • blande sammen
    1. røre sammen
      • blande sammen løk, kjøttdeig og krydder
    2. forveksle
      • folk blander sammen de to navnene
  • bli sammen
    bli kjærester
  • bryte sammen
    1. gå i stykker;
      briste
      • tribunen brøt sammen under vekten
    2. uttrykke sterke følelser
      • hun brøt sammen i latter
    3. bli avbrutt
      • forhandlingen har brutt sammen;
      • all kommunikasjon brøt sammen under uværet
  • henge sammen
    1. ha alle deler festet sammen til en helhet
      • skoene hang så vidt sammen
    2. holde sammen
      • søstrene hang alltid sammen
    3. stå i forbindelse med;
      høre sammen
      • hvordan kan dette henge sammen?
  • pakke sammen
    1. samle og legge i en veske, kasse eller lignende
      • pakke sammen utstyret
    2. avslutte en virksomhet;
      gi opp
      • de har gått konkurs og pakket sammen
  • stå sammen
    være samlet;
    gjøre felles sak
  • sønder og sammen
    fullstendig ødelagt
    • byen er bombet sønder og sammen;
    • laget ble slått sønder og sammen;
    • synspunktet kritiseres sønder og sammen
  • ta seg sammen
    stramme seg opp
  • til sammen
    i det stor og hele;
    alt i alt
    • det blir til sammen 800 kroner
Artikkelside

dalstrøk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

område med flere daler

Faste uttrykk

  • dalstrøkene innenfor
    de indre bygdene i Agder
Artikkelside

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    1. holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    2. være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg
    1. klage (2, 1)
      • skrike og bære seg;
      • bære seg ille
    2. lønne seg
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk
Artikkelside

vekkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oppvåkning;
religiøs bevegelse preget av mange omvendelser
Eksempel
  • det gikk en vekkelse over bygdene;
  • en stille vekkelse;
  • en nasjonal vekkelse
  • om forkynner:
    • stå i vekkelse
Artikkelside

kafékultur, kafekultur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

livsmønster der det å gå på kafé er en viktig del;
jamfør kultur (3)
Eksempel
  • kafékulturen er viktig for bygdene
Artikkelside

bygdimellom

adverb

Betydning og bruk

mellom bygdene;
fra en bygd til en annen
Eksempel
  • dra bygdimellom
Artikkelside

folkekunst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tradisjonsbundet kunst med historisk tilknytning til bygdene og ufaglærte kunstnere
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

  1. gje ordre om å gjere noko;
    gje pålegg om;
    Døme
    • gjere det som lova byr
  2. føre fram helsing eller liknande
    Døme
    • by velkomen
  3. gje tilbod om;
    invitere til å bli med
    Døme
    • by nokon drikke;
    • dei vart bodne til bords
  4. vere villig til å betale;
    gje pristilbod
    Døme
    • by 100 kroner for kniven;
    • kjøparen baud 3 millionar for huset

Faste uttrykk

  • by av
    nekte, avslå
  • by fram
    1. setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
      • by fram eit fat med kaker
    2. stille til rådvelde
      • kvalitetar som berre bygdene kan by fram
    3. leggje fram for sal
      • biletet vart bode fram til sal
  • by imot
    vekkje mothug eller kvalme
    • maten baud han imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til kyrkjekonsert
  • by opp
    1. be nokon om å danse (med seg);
      engasjere
      • han baud opp til dans
    2. drive opp prisen med høgare bod (3)
  • by over
    gje eit høgare bod (3)
  • by på
    1. tilby mat eller drikk
      • by på kaffi
    2. føre med seg;
      ha (eit visst trekk)
      • arbeidet baud på store utfordringar;
      • byen baud på eit pulserande liv
    3. gje bod (3) på
      • by på ein antikk vase
  • by på seg sjølv
    la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
    syne fram personlegdomen sin
  • by seg
    1. oppstå;
      melde seg
      • nytte høvet når det byr seg;
      • det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
      • ta det som byr seg
    2. seie seg villig
      • ho baud seg til å følgje han
  • by seg fram
    gjere seg attraktiv for bruk;
    stå til rådvelde
    • kroppar som byr seg fram på reklameflater;
    • næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
  • by til
    1. byrje
      • plantene baud til å vekse
    2. gjere seg klar til
      • by til kamp
  • by under
    gje eit lågare bod (3)
  • by ut
    gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
    • dei baud ut odelsjord til sal
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
Artikkelside

blø, bløde

bløda

verb

Opphav

norrønt blǿða; samanheng med blod

Tyding og bruk

  1. miste blod;
    lide blodtap
    Døme
    • blø frå hovudet;
    • blø på leppa;
    • blø naseblod;
    • blø seg i hel;
    • ho blødde kraftig
  2. skilje ut blod
    Døme
    • såret blør
    • brukt som adjektiv
      • blødande magesår
  3. skilje ut væske eller farge
    Døme
    • treet blør;
    • garnet blør farge
  4. brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
    Døme
    • hjartet blør;
    • med blødande hjarte
  5. i overført tyding: unngjelde, svi (1
    Døme
    • det fekk han blø for
  6. i overført tyding: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar eller liknande
    Døme
    • landbruket og bygdene blør
  7. brukt poetisk: lyse raudt;
    Døme
    • kveldshimmelen blødde
Artikkelside

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • gartnaren bind opp greinene på bærbuskane;
    • skipperen batt båten til bryggja;
    • hunden stod bunden fast utanfor butikken
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    1. forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    2. oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje
Artikkelside

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: bera

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. fø;
    Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    1. jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    2. svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk
Artikkelside

storverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. handling som det går gjetord om;
  2. flott, stort bokverk
    Døme
    • gje ut eit storverk om bygdene i Noreg
Artikkelside

utflytting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å flytte (2) ut eller vekk
Døme
  • utflyttinga frå bygdene;
  • utflyttinga til Amerika
Artikkelside

utfjerding, utfjording

substantiv hankjønn

Opphav

av ut og fjord

Tyding og bruk

person frå dei ytre bygdene i ein fjord
Artikkelside

bygdimellom

adverb

Tyding og bruk

mellom bygdene;
frå ei bygd til ei anna
Døme
  • fare bygdimellom
Artikkelside

dalstrøk, dalstrok

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område med fleire dalar

Faste uttrykk

  • dalstrøka innanfor
    dei indre bygdene i Agder
Artikkelside

åstadsak

substantiv hokjønn

Opphav

av åstad

Tyding og bruk

om eldre forhold: sak om rettshøve som galdt fast eigedom på bygdene, og som vart behandla på eigedomen
Artikkelside