Nynorskordboka
glø, gløde
gløda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glø | glør | glødde | har glødd | glø! |
| har glødt | ||||
| å glødaå gløde | gløder | har glødd | glød! | |
| har glødt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| glødd + substantiv | glødd + substantiv | den/det glødde + substantiv | glødde + substantiv | glødande |
| glødt + substantiv | ||||
| glødd + substantiv | ||||
| glødt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt glǿða; av glo (1Tyding og bruk
- lyse på grunn av sterk oppvarming, brenne utan loge, lyse raudt, skine sterkt
Døme
- smijernet, omnen, sola glør;
- auga glør av sinne;
- telefonlinjene glør – har sterk pågang
- i presens partisipp:; jamfør glødande (1)
- hete (opp)
Døme
- glø opp jern