Bokmålsordboka
bære 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bære | bærer | bar | har båret | bær! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| båren + substantivbåret + substantiv | båret + substantiv | den/det bårne + substantiv | bårne + substantiv | bærende |
Opphav
norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’Betydning og bruk
- holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
Eksempel
- bære et brett;
- han bar en koffert;
- bære et barn til dåpen;
- slite og bære tungt;
- jeg kom bærende på store poser
- føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
Eksempel
- bære hodet høyt
- ha på seg;gå med
Eksempel
- bære bunad;
- bære sin hatt som en vil
- holde oppe, i virksomhet
Eksempel
- bøndene bar kulturen i bygdene
Eksempel
- bære hat til noen;
- bære på store planer
- tåle trykket eller tyngden av
Eksempel
- isen bar ikke;
- det skal god rygg til å bære gode dager
- lide under
Eksempel
- bære på en sorg;
- bære på en smerte
Eksempel
- kua skal bære i høst
Faste uttrykk
- bære avdreie av (fra vinden)
- bære barn under beltetvære gravid
- bære bud omvarsle
- bære bud om bedre tider
- bære framframføre
- bære fruktogså i overført betydning: gi resultater
- bære i seginneholde
- bære løsbegynne, ta til
- snart bærer det løs med julehandel
- bære noen på hendeneverne noen mot alt vondt og ubehagelig;
forkjæle - bære oppe
- holde ved like
- bære oppe en tradisjon
- være bærende kraft i noe
- forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
- bære over medvise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
- bære seg
- klage (2, 1)
- skrike og bære seg;
- bære seg ille
- lønne seg
- bære seg atte seg
- hvordan skal en bære seg at for å få visum?
- hun bar seg at som en gal
- bære tilgå til, hende
- det får bære eller bristedet får gå som det går
- så vidt båten barogså i overført betydning: det var bare så vidt det gikk