Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
157 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
andlet
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
andlit
, av
and-
‘mot’ og
líta
‘se’
Betydning og bruk
ansikt
Artikkelside
Nynorskordboka
156
oppslagsord
vaske
vaska
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaska
Tyding og bruk
gjere rein med vatn
eller
anna væske (og såpe)
;
tvette
(
2
II)
,
två
Døme
vaske klede
;
han vaskar hendene sine
;
ho vaska seg i andletet
;
eg har vaska over golvet
vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
Døme
vaske ut gull frå elvesanden
skylje, strøyme, fosse (over)
Døme
sjøane vaska over båten
;
bølgjene vaska oppover stranda
fjerne eller rette på noko
;
jamfør
språkvaske
endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre
;
jamfør
grønvaske
og
kvitvaske
(2)
Døme
vaske svarte pengar
Faste uttrykk
gut som har vaska seg
noko til kar
vaske ned
vaske grundig
;
ha storreingjering
vaske ned huset
vaske opp
vaske tallerkar, bestikk og anna
;
ta oppvasken
hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside
truten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrútinn
Tyding og bruk
troten
(
1
I)
,
oppsvulma
,
hoven
(1)
Døme
ein truten finger
;
vere truten i andletet av tannverk
som har
trutna
Døme
døra er så truten
Artikkelside
svi
1
I
,
svide
1
I
svida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svíða
Tyding og bruk
bli litt brend
Døme
grauten svei
gje brennande eller bitande smerte (i huda)
;
bite
(5)
,
stikke
(
2
II
, 2)
Døme
såret svei
;
røyken svir i auga
;
nordavinden svei i andletet
gje ei mental smerte
Døme
få ei straff som svir
;
ord som svir
;
det svei i hjartet
brukt som
adjektiv
:
ein svidande urett
lide for noko
;
unngjelde
Døme
no skal han få svi for det han gjorde!
Artikkelside
ustoppeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan avbrot eller pause
;
ustanseleg
Døme
ein
ustoppeleg
straum av folk
;
drive på med
ustoppeleg
energi
;
ein ustoppeleg bakgrunnslyd
brukt som
adverb
:
snakke ustoppeleg
som ein ikkje kan hindre eller verje seg mot
Døme
kjenne eit ustoppeleg smil breie seg over andletet
;
laget er heilt ustoppeleg om dagen
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
kløyvd infinitiv:
draga
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Døme
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Døme
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
,
markere
Døme
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Døme
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Døme
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
reise frå
;
forlate
(1)
eg vil ikkje dra frå deg
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
føre til sides
han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
prege
prega
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
samanheng
med
brekke
(
2
II)
Tyding og bruk
setje sitt preg på
;
merkje, forme
;
jamfør
prega
Døme
prege miljøet sitt
;
andletet var prega av slit
;
det er tydeleg at situasjonen pregar dei
;
krigen har prega nyheitsbiletet lenge
mynte
(
2
II)
;
stemple
(1)
Døme
prege mynt
Artikkelside
måle
2
II
måla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mála
;
av
lågtysk
malen
Tyding og bruk
dekkje med måling
Døme
måle
huset
;
vi målar hytta i sommar
;
eg måla stova i fjor
;
dei har måla stolen kvit
lage målarstykke
Døme
måle
landskapsbilete
;
Kitty Kielland har måla ‘Torvmyr’
i overført tyding: framstille, uttrykkje, skildre
Døme
han målar situasjonen temmeleg svart
;
redsla stod måla i andletet hennar
Faste uttrykk
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
måle med brei pensel
skildre i kraftige og tydelege ordelag
måle seg
sminke seg
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
måle ut
skildre på ein levande og utførleg eller overdriven måte
måle ut om studentlivet
Artikkelside
snurt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snerte
(
1
I)
Tyding og bruk
småfornærma
;
furten
,
tykken
(1)
Døme
bli snurt
;
eg måtte smile av det snurte andletet
Artikkelside
sjå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjá
;
jamfør
sett
(
4
IV)
Tyding og bruk
oppfatte med auga
;
oppdage, leggje merke til, bli var
Døme
eg ser ikkje utan briller
;
kan du sjå hunden der borte?
brått såg eg noko på vegen framfor meg
;
ho såg seg sjølv i spegelen
;
eg har ikkje sett nokon
vende blikket mot
;
kike
(
1
I)
,
stire
Døme
sjå der, no regnar det
;
dei ser ein film
;
har du sett intervjuet i avisa?
ho såg gjennom vindauget
forstå
(1)
,
skjøne
;
innsjå
Døme
han kunne ikkje sjå problemet
;
ho er rik, kan du vel sjå
;
der ser du korleis det går
;
så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
få lære eller oppleve, erfare
;
finne
(
5
V
, 1)
, oppdage
;
kome fram til
Døme
vi får sjå korleis det går
;
denne fuglen er noko vi sjeldan ser her
;
vi ser heimbyen vår på ein annan måte no
;
eg skjønar ikkje kva du ser i henne
;
du skal sjå det går nok bra
leggje positivt merke til
;
vise forståing for,
anerkjenne
(3)
Døme
leiaren var flink til å sjå dei tilsette
;
ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne
;
ein god lærar ser elevane sine
vilje
(
2
II
, 1)
,
ynskje
(1)
;
føretrekkje
Døme
eg ser helst at du går
;
dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
vere saman med
;
treffe
(1)
, møte
Døme
dei såg kvarandre ofte
;
når skal du sjå han igjen?
betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
Døme
stort sett er folk hyggelege
;
samla sett er resultata betre i år
;
han ser alltid ting på sin eigen måte
;
isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar
;
han såg seg sjølv som ein helt
;
generelt sett er laget betre i år
tenkje etter, fundere
Døme
la meg sjå, det er femten år sidan i år
Faste uttrykk
ikkje sjå ut
vere fæl å sjå på
huset ser ikkje ut etter brannen
;
rommet ditt ser ikkje ut
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
;
ikkje rekne med
;
ignorere
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
sjå an
vurdere noko ei tid føre ein tek ei avgjerd
;
tenkje nærmare over
;
avvente
vi ser an situasjonen
;
vi såg det an nokre dagar
;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg
;
lat oss sjå vêret an først
;
vi må sjå an folka våre
sjå etter
passe på nokon eller noko
eg ser etter tinga hans medan han er vekke
;
ho ser etter tantebarna sine i helga
leite etter nokon eller noko
eg ser etter fjernkontrollen
;
vi såg etter sopp
sjå for seg
førestille seg
;
kalle fram i medvitet
han ser for seg eit stort flott hus
;
eg såg andletet ditt for meg i draume
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå innom nokon
besøke nokon (kort)
;
slå av ein prat
ho såg innom meg på laurdag
sjå ned på nokon
kjenne seg betre enn nokon
;
forakte
ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
sjå opp
ver merksam
;
pass på!
sjå opp!
sjå opp for takras
;
du må sjå opp for lause trådar
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
sjå over
kontrollere noko
kan du sjå over rekneskapen?
sjå på
granske, undersøke
;
vurdere
advokaten skal sjå på saka
;
dette er noko vi må sjå nøye på
kaste eit blikk på
;
ta i augesyn
vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
han såg så vidt på henne
sjå seg nøydd/tvinga til
måtte gjere noko
regjeringa såg seg nøydd til å gå av
;
dei såg seg tvinga til å forlate hus og heim
sjå seg om/omkring/rundt
leite etter noko eller nokon
dei ser seg om etter ein ny stad å bu
;
ho ser seg omkring etter brillene
kike rundt seg
dei ser seg om på det nye kontoret
reise rundt
han vil sjå seg litt rundt i landet
sjå seg råd/i stand til
kunne eller ha høve til å gjere noko
i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie
;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
sjå seg føre
gå varsamt
;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
sjå seg ut
velje ut
ho har sett seg ut ein ny sofa
sjå til
passe på
;
ha tilsyn med, syte for
eg ser til dyra
;
du må sjå til at gjestene får mat
ta fatt på
;
setje i gang med
no får vi sjå til å byrje arbeidet
sjå ut
ha ein bestemd framtoning
;
framstå
(2)
han ser flott ut i den dressen
;
du ser friskare ut i dag
;
det ser ut som vi kan dra no
sjå ut som/til
gje inntrykk av
;
likne
han ser ut som ein liten engel
;
ho ser ut til å more seg
gje grunn til å tru at noko vil skje
det ser ut som det blir sol i morgon
vere … å sjå til
framstå på ein gjeven måte
han var flott å sjå til
;
ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til
Artikkelside
vindpust
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
pust
(
2
II)
Tyding og bruk
drag av vind
Døme
heilt stille utan eit vindpust
;
kjenne eit lite vindpust mot andletet
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100