Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
466 treff

Bokmålsordboka 215 oppslagsord

A 1, a 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • liten a;
    • stor A;
    • A er den første bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) sjette tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør A-dur og a-moll
    Eksempel
    • kammertonen er enstrøken a
  3. merke på noe som kommer først
    Eksempel
    • oppgang A;
    • del A
  4. beste karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • få A på masteroppgaven

Faste uttrykk

  • fra A til B
    fra et sted til et annet
  • fra A til Å
    fra begynnelse til slutt
  • har en sagt A, får en si B
    har en først begynt på noe, får en fullføre det
Artikkelside

A 2

symbol

Betydning og bruk

symbol for måleenheten ampere
Artikkelside

st-verb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i nynorsk: verbform som en får ved å legge ‘-(a)st’ til stammen av et verb, for eksempel ‘synast’ av ‘syne’ og ‘slåst’ av ‘slå’
Artikkelside

toneart

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

system av toner basert på en (oftest dur (2, 1) eller moll (1)) skala med en fast grunntone (1)
Eksempel
  • F-dur og a-moll er tonearter;
  • toneartene har navn etter grunntonen de går ut fra
Artikkelside

a-endelse

substantiv hankjønn

a-ending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

endelse på -a i bøyingsformer;
jamfør a-form og a-infinitiv
Eksempel
  • ‘boka’, ‘kasta’ har a-endelse
Artikkelside

F 1, f 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor F;
    • liten f;
    • f kommer etter e i alfabetet;
    • ha problemer med å uttale lyden f
  2. (note (2, 1) for) fjerde tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør F-dur og f-moll
  3. dårligste karakter (4) ved høgskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun fikk F og strøk til eksamen
Artikkelside

E 1, e 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor E;
    • liten e;
    • e kommer etter d i alfabetet;
    • har stedsnavnet Sel lang eller kort e?
  2. (note (2, 1) for) tredje tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør E-dur og e-moll
  3. dårligste ståkarakter ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun strøk ikke til eksamen, men fikk en E
Artikkelside

D 1, d 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • liten d;
    • stor D
  2. (note (2, 1) for) andre tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør D-dur og d-moll
  3. merke for den fjerde i en rekkefølge
    Eksempel
    • oppgang D;
    • del D
  4. karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • karakteren D er nest svakeste ståkarakter
Artikkelside

B 1, b 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • liten b;
    • stor B;
    • B er andre bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for en) tone (1, 1) som er et halvt trinn lavere enn h;
    jamfør B-dur og b-moll
  3. i noteskrift: fortegn (2) som gjør noten bak et halvt trinn lavere;
  4. merke på noe som kommer som nummer to
    Eksempel
    • oppgang B;
    • del B
  5. nest beste karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun fikk B på eksamen
Artikkelside

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; beslektet med latin in- og gresk a(n)-

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) som viser at hele ordet har nektende eller motsatt betydning;
    i ord som uønsket, umulig og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noe dårlig;
    i ord som ugjerning, uvane og uvær
  3. prefiks (1) med forsterkende betydning;
    i ord som ustyggelig og utall
Artikkelside

Nynorskordboka 251 oppslagsord

A 1, a 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten a;
    • stor A;
    • A kjem først i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) sjette tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør A-dur og a-moll
    Døme
    • kammertonen er einstroken a
  3. merke på at noko kjem først
    Døme
    • oppgang A;
    • del A
  4. beste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • ingen fekk A på eksamen

Faste uttrykk

  • frå A til B
    frå ein stad til ein annan
  • frå A til Å
    frå byrjing til slutt
  • har ein sagt A, får ein seie B
    har ein først begynt på noko, må ein fullføre det
Artikkelside

A 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for måleininga ampere
  2. symbol for aust (1, 1)
Artikkelside

toneart

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av tone (2

Tyding og bruk

system av tonar basert på ein (oftast dur (2, 1) eller moll (1)) skala med ein fast grunntone (1)
Døme
  • A-dur og h-moll er tonearter;
  • toneartene har namn etter grunntonen dei går ut frå
Artikkelside

stikke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stik(k)a

Tyding og bruk

  1. tynt trestykke;

Faste uttrykk

  • kaste på stikka
    leik som går ut på å kaste myntar mot ein strek eller vegg etter bestemte reglar og deretter samle opp myntane og kaste dei i lufta (myntar som fell med krone (1, 11) opp, blir gevinsten til vinnaren)
Artikkelside

usæl

adjektiv

Opphav

norrønt úsæll; same opphav som ussel og samanheng med vesal

Tyding og bruk

  1. Døme
    • usæl mat;
    • usælt vêr;
    • usæle tilstandar;
    • det såg så usælt ut;
    • ei usæl tidend;
    • få ein usæl død – ein brå død, ein udød
  2. Døme
    • den usæle hendinga, ferda, dagen
  3. Døme
    • bli usæl av noko;
    • usæl kjærleik
  4. Døme
    • usæle meg!
    • usæl den som … – m a i eldre bibelmål
Artikkelside

hallusinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (h)a(l)lucinatio ‘fantasering, vrøvl’ av (h)a(l)lucinari; av hallusinere

Tyding og bruk

sterk oppleving av sanseinntrykk (lyd, lys, smak eller liknande) utan ytre påverknad på sansane;
Døme
  • stoffet kan gje hallusinasjonar
Artikkelside

stakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr ‘kufte’, truleg av stak(k)a ‘skinn’

Tyding og bruk

  1. skjørt (1), særleg om del av bunad, folkedrakt som er fest i (oftast) livet
    Døme
    • sy seg ny stakk
  2. i norrøn tid: kufte eller sid trøye til å tre over hovudet
Artikkelside

A-kjendis, a-kjendis

substantiv hankjønn

Opphav

av a- (1 og kjendis

Tyding og bruk

person som er svært godt kjend i allmenta
Døme
  • A-kjendisar på raud løpar i Hollywood
Artikkelside

A-menneske, a-menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med a- (1

Tyding og bruk

person som er mest opplagd om morgonen;
motsett B-menneske
Artikkelside

A-lag, a-lag

substantiv inkjekjønn

Uttale

aˊ-

Opphav

jamfør A (1

Tyding og bruk

Døme
  • spele på A-laget
Artikkelside