Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
452 treff

Bokmålsordboka 215 oppslagsord

A 1, a 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • liten a;
    • stor A;
    • A er den første bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) sjette tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør A-dur og a-moll
    Eksempel
    • kammertonen er enstrøken a
  3. merke på noe som kommer først
    Eksempel
    • oppgang A;
    • del A
  4. beste karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • få A på masteroppgaven

Faste uttrykk

  • fra A til B
    fra et sted til et annet
  • fra A til Å
    fra begynnelse til slutt
  • har en sagt A, får en si B
    har en først begynt på noe, får en fullføre det
Artikkelside

A 2

symbol

Betydning og bruk

symbol for måleenheten ampere
Artikkelside

tøddel

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk tuttel

Betydning og bruk

  1. to prikker over bokstavtegn for å angi en modifisert uttale, for eksempel i svensk skriftspråk;
    jamfør trema
    Eksempel
    • ä er a med tødler
  2. bitte liten del;
    grann
    Eksempel
    • ikke forandre en tøddel
Artikkelside

akademia

substantiv ubøyelig

Uttale

akademiˋa

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som akademi

Betydning og bruk

den akademiske verden
Eksempel
  • være ansatt i akademia;
  • samarbeid mellom akademia og næringslivet
Artikkelside

aneroidbarometer

substantiv intetkjønn

Uttale

aneroiˊdbarometer

Opphav

gjennom fransk; fra gresk , av a-, neron ‘vann’, og -id

Betydning og bruk

barometer som måler lufttrykket ved å registrere forandringer i en elastisk, lufttom kapsel
Artikkelside

trette 2

verb

Opphav

norrønt þræt(t)a

Betydning og bruk

ha en trette (1;
Eksempel
  • de trettet om hvem som hadde skylden
Artikkelside

wienerklassisisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musikkhistorisk periode med en stil utviklet i Wien omkring 1800, særlig forbundet med komponistene W.A. Mozart, J. Haydn og L. van Beethoven
Artikkelside

apestrek

substantiv hankjønn

Uttale

aˋpe

Betydning og bruk

Eksempel
  • finne på apestreker
Artikkelside

anormal

adjektiv

Opphav

av a- (2 og normal (2

Betydning og bruk

Artikkelside

asynkron

adjektiv

Opphav

av a- (2

Betydning og bruk

ikke synkron
Artikkelside

Nynorskordboka 237 oppslagsord

A 1, a 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten a;
    • stor A;
    • A kjem først i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) sjette tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør A-dur og a-moll
    Døme
    • kammertonen er einstroken a
  3. merke på at noko kjem først
    Døme
    • oppgang A;
    • del A
  4. beste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • ingen fekk A på eksamen

Faste uttrykk

  • frå A til B
    frå ein stad til ein annan
  • frå A til Å
    frå byrjing til slutt
  • har ein sagt A, får ein seie B
    har ein først begynt på noko, må ein fullføre det
Artikkelside

A 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for måleininga ampere
  2. symbol for aust (1, 1)
Artikkelside

Gess-dur

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dur (2

Tyding og bruk

toneart med Gess som grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d, g og c;
Artikkelside

ess-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med ess (1 til grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d, g og c;
Artikkelside

Ess-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Tyding og bruk

Artikkelside

c-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tyte (1; tyte (3 og tytebær

Tyding og bruk

  1. røyr- eller renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
    Døme
    • tuten på kanna, flaska, mugga
  2. trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon o a
  3. trut, (spiss) munn
    Døme
    • kysse nokon på tuten;
    • gjere tut – lage trutmunn
Artikkelside

tøddel

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk tuttel

Tyding og bruk

  1. to prikkar over bokstavteikn for å angje ein modifisert uttale, til dømes i svensk skriftspråk;
    jamfør trema
    Døme
    • ä er a med tødlar
  2. bitte liten del;
    grann
    Døme
    • ikkje endre ein tøddel;
    • eg skjønar ikkje ein tøddel av det ho seier
Artikkelside

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; samanheng med latin in- og gresk a(n)-

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) som viser at heile ordet har nektande eller motsett tyding;
    i ord som ufarleg, umogleg og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noko dårleg;
    i ord som ugjerning og uvêr
  3. prefiks (1) med forsterkande tyding;
    i ord som ustyggjeleg og utal
Artikkelside

symje, svømme

symja, svømma

verb
kløyvd infinitiv: symja

Opphav

norrønt symja, svim(m)a

Tyding og bruk

  1. kome seg framover med visse kroppsrørsler i vatn;
    Døme
    • symje på ryggen;
    • nokre ender sumde ute på vatnet;
    • vi sym over sundet;
    • dei har sumt heilt ut til ein holme
  2. vere heilt full
    Døme
    • auga hans sumde av tårer

Faste uttrykk

  • symje i
    1. vere dekt av;
      vere omgjeven av
      • maten sumde i feitt
    2. leve med overflod av
      • dei sym i pengar
  • symje over
    vere full av;
    fløyme over
    • huset sym over med rot;
    • avisene har sumt over av sinte lesarbrev
  • symje som ein fisk
    vere veldig flink til å symje
    • etter all treninga i sommar sym han som ein fisk
Artikkelside